Forselv (Sommerbo)

Beskrivelse fra lokalitet: Fornminne: Helleristningsfelt. Feltet er synlig og fri for mikrovegetasjon gjennom etanolbehandling i perioden 2000 2017. Beskrivelsen følger Gjessing 1932; jfr. pl. X: Lengst i NV; ikke på plansjen; på 78/1: Påbegynt dyr, bakre del av rygglinjen med halen og litt av bakbeinet. Foran dette et par streker på skrå, muligens en del av hodet. Buet linje under rygglinjen antakelig buklinje. 6,5 m SØ for denne figuren, på andre sida av bergskorten: Hovedfeltet, bestående av Pl. X nr 35, pl. XI; lenger nede på berget enn øvrige figurer: Båt, 1,12 m lang, forstavnen høyere enn akterstavnen. Nær akterstavnen noen vertikale linjer, muligens skjematisk mannsfigur. 0,5 m SØ for denne, pl. X nr 34, pl. XI: Stor rein med liten fisk eller snarere liten hval (nise?) i munnen, 1,86 m lang. Litt nedenfor og umiddelbart mot SØ; pl. X nr 26, pl. XII: Nise, 64 cm lang. Over og foran (SØ for) denne endel ornamentale figurer, pl. X nr 23-24, 27-28, 31-32: Alle av geometrisk karakter med rette og brutte linjer, romber, trekanter osv. Umiddelbart SØ for nr 23, pl. X nr 22, pl. XII: Figur med 2 dyr, antakelig rein og bjørn, 79 cm lang. Omtrent 1 m ovenfor (NØ for) denne, pl. X nr 21: En ufullendt og mislykket dyrefigur (rein eller elg), 1,54 m lang. Under denne figuren, pl. X nr 20, 29-30: En del utolkbare linjer, bl.a. en helt utdypet figur (nr 20) uten mening iflg. Gjessing (ser likevel ut som en svanefigur!). SØ for disse, pl. X nr 18-19, pl. XIII: Stor rein, 1,8 m lang, med en 64 cm lang fisk inne i bakparten. Nedenfor reinen en påbegynt dyrefigur uten nummer. SØ for den store reinen, pl. X nr 15: Mislykket lite dyr, og ved hodet flere feilhugninger. Over dette, pl. X nr 16-17: Uforklarlige linjer, samt 2 ovale ringer med langsgående linje gjennom som Gjessing tolker som fiskesøkk. Kan vel også være kvinnelige kjønnssymboler? Registreringen fra 1969 oppgir et reinhode umiddelbart NV for nr 17. SØ for disse, pl. x nr 14: Lite dyr, 54 cm langt, delvis mislykket. Under dette, pl. X nr 13; pl. XIV: Stort reinsdyr. Under halsen en mengde meningsløse linjer og streker. Under disse, pl. X nr 11-12: Merkelig og uforståelig figur, men tydeligvis med tilsiktet form. Iflg. registreringen 1969 "en svevende mannsfigur". SØ for nr 13, pl. X nr 10: Kveite hengende i fiskesnøre med fiskesøkk lik nr 16-17. Umiddelbart SØ for denne, pl. X nr 9: Elliptisk figur (fisk?) med strek gjennom som går over til å danne den ene sida i en rektangulær figur. Umiddelbart SØ for denne, pl. X nr 8; pl. XIV: Liten båt, 48 cm lang, hovedsaklig av samme type som nr 35. Ut fra akterstevnen henger et fiskesnøre med en stor kveite. Umiddelbart SØ for denne, pl. X nr 7: Sikkert en reinfigur (selvom finneren, A. Forselv, opprinnelig oppfattet dette som en ku!). SØ for denne, pl. X nr 6; pl. XV: Stor stående mannsfigur, antakelig naken, og tvers over denne antakelig en hundefigur. Mannshodet meget usikkert. Umiddelbart SØ for denne, pl. X nr 5: Nok en hundefigur, også denne med halsbånd og lenke. Over denne, pl. x nr 4, pl. XVI: Stor rein, noe ufullstendig. Under halsen på denne, pl. X nr 1-3: Figurkompleks bestående av ferdig rein, mindre, påbegynt dyrefigur, ornament og liten uforklarlig figur. Ca 80 cm foran (SØ for) denne figuren er det en ny bergskorte og 1,5 m foran denne en ny gruppe, bestående av: Pl. X nr 38: Forparten av lite dyr, antakelig rein. Umiddelbart foran dette, pl. x nr 39; eneste figur på 78/4: Stor rein, 1,58 m lang, noe ufullstendig. På SV-sida av denne delen av bergryggen ligger en svær rydningsrøys der Gjessing blottla ytterligere 1 m, men uten å finne flere ristninger. Iflg. befaringsrapporten 1981 v/Jens Storm munch og Gerd Stamsø Munch er det oppdaget ny(e) figur(er) ved et kurs her i 1971. Disse ligger lengst i Ø. I 1981 ble det funnet flere her: Spesielt bemerkelsesverdig er en menneskefigur, framstilt som avbildning av en romer. Dessuten er her en liten elg med tilbakekastet hode (jfr. Leiknes-feltet); deler av den er slipt. Her er også andre figurer, bl.a. en slange. I S-kant av berget, V for og lavere enn de øvrige figurer ble funnet en stor menneskefigur, tydelig hugget inn, men noe merkelig. Det ble ikke funnet figurer V for de tidligere kjente, men omtrent midt på feltet viste det seg at den store elgen (?) som er oppmalt, har et meget større, fint gevir. Nær denne er en liten fugl, rype e.l. Iflg. brev fra P. Simonsen 16.8.1973 ble under kurset i 1971 mer av svaberget S-over fra de S-ligste kjente figurer gravd fri. Det ble da funnet flere nye figurer, bl.a. en ganske stor rein. Nedre deler av figurene gikk ned under urørt havsandavleiring. Figurene ble ikke oppmalt. BERGKUNSTRAPPORTEN: Lokaliteten, som består av ett felt, ligger på et langt og smalt svaberg som løper NV-SØ. Berget er hovedsakelig eksponert mot SV. To bergskorter deler feltet inn i tre deler hvor 1 figur skal finnes heilt i NV. Hovedfeltet, som inneholder minst 36 figurer, ligger 6,5 meter SØ for denne ene figuren. I SØ finnes ytterligere 2 figurer. Den NV-lige figuren kan ikke ses og ligger sannsynligvis under mose og nedfalt vegetasjon. Svaberget er svært overgrodd av ulike lavarter og en del mose. Disse dekker i stor grad figurflatene. I tillegg er store deler av feltet dekkam av et sort belegg. Dette består sannsynligvis av ulike lavarter og cyanobakterier, samt et klebrig stoff som stammer fra bjørkeskogen (pollen?). Det finnes også en meget stor maurtue som ligger inntil svaberget, og dette medfører at berget er overgrodd av maur til en hver tid og gjør det umulig å arbeide uforstyrret på bergflata. De aller fleste figurene er svært vanskelig å gjenfinne. Sjøl med G. Gjessings (1932) dokumentasjon som hjelp er det svært vanskelig å gjenfinne figurene. Mange figurer kunne vanskelig tydes, og mange av Gjessings figurlinjer (enkeltdetaljer) på enkeltfigurer kunne ikke gjenfinnes. De fleste figurene består av hjortedyr, fisker, geometriske figurer og udefinerbare figurer. Ristningene er ikke særlig synlig i dagslys, vanskelig å gjenfinne og svært utydelig. De fleste figurene kunne vanskelig ses, sjøl med G. Gjessings (1932) dokumentasjon som hjelpemiddel. Figurene blei funnet ved hjelp av sort plast og lys, men likevel var mange av figurene vanskelig å få fatt på og svært utydelige. Denne beskrivelsen er fra før etanolbehandling startet i 2000: Enkeltminne: Lokaliteten, som består av ett felt, ligger på et langt og smalt svaberg som løper NV-SØ. Berget er hovedsakelig eksponert mot SV. To bergskorter deler feltet inn i tre deler hvor 1 figur skal finnes heilt i NV. Hovedfeltet, som inneholder minst 36 figurer, ligger 6,5 meter SØ for denne ene figuren. I SØ finnes ytterligere 2 figurer. Den NV-lige figuren kan ikke ses og ligger sannsynligvis under mose og nedfalt vegetasjon. Svaberget er svært overgrodd av ulike lavarter og en del mose. Disse dekker i stor grad figurflatene. I tillegg er store deler av feltet dekkam av et sort belegg. Dette består sannsynligvis av ulike lavarter og cyanobakterier, samt et klebrig stoff som stammer fra bjørkeskogen (pollen?). Det finnes også en meget stor maurtue som ligger inntil svaberget, og dette medfører at berget er overgrodd av maur til en hver tid og gjør det umulig å arbeide uforstyrret på bergflata. De aller fleste figurene er svært vanskelig å gjenfinne. Sjøl med G. Gjessings (1932) dokumentasjon som hjelp er det svært vanskelig å gjenfinne figurene. Mange figurer kunne vanskelig tydes, og mange av Gjessings figurlinjer (enkeltdetaljer) på enkeltfigurer kunne ikke gjenfinnes. De fleste figurene består av hjortedyr, fisker, geometriske figurer og udefinerbare figurer. Ristningene er ikke særlig synlig i dagslys, vanskelig å gjenfinne og svært utydelig. De fleste figurene kunne vanskelig ses, sjøl med G. Gjessings (1932) dokumentasjon som hjelpemiddel. Figurene blei funnet ved hjelp av sort plast og lys, men likevel var mange av figurene vanskelig å få fatt på og svært utydelige. VEGETASJON: På avstand ser berget ut som en mosaikk i gråhvite til brunsvarte farger. Den svarte fargen skyldes en cyanobakterie (kollektnr. 777/00) som ser ut til å favoriseres av nedfall fra bjørka. Det er derfor naturlig å tenke seg at den livnærer seg på næring fra pollen. Om sommeren er feltet klebrig i den perioden pollenspredninga skjer. Det store antallet av maur tiltrekkes også av dette nedfallet. (Cyanobakterier er tatt med for bestemming. Det kan også være at cyanobakteriene livnærer seg av løvnedfallet). Under furuene er cyanobakteriene mindre vanlige, men de er til stede på alle deler av feltet. Den nestvanligste organismen er en leprøs skorpelav (dvs. den består kun av små melaktige korn som, når de vokser tett sammen, ser ut som et gråhvitt belegg). Denne leprøse skorpelaven er mer takknemlig enn andre skorpelav, fordi den ikke penetrerer steines overflate i like stor grad. Den lar seg lett fjerne med f. eks. enden av et flatt skrujern. På undersiden av laven finner man imidlertid løse kvartskorn, noe som indikerer at laven bidrar til erosjon av bergets øverste hinne. Videre favoriseres også 3 mosearter av pollennedfallet. Disse vokser over og mellom de svarte cyanobakteriene. Moseartene er bakkefrynse, furumose og gåsefotskjeggmose. Disse mosen er er relativt enkle å fjerne. Flere "tradisjonelle", hardtfestede skorpelav finnes, spesielt i øvre del (SØ). Berget er ikke her så utsatt for overheng og nedfall som øvrige deler. Den vanligste ser ut til å tilhøre slekta Pertusaria. Noen gule skorpelav er også til stede: rhizocarpon cf. geographicum (gul kartlav), lecasora polyfropa og L. cf. atrosulphurea; arter som alle er vanlige på hardt, næringsfattig berg. Helt øverst på berget, 1-2 meter ovenfor øverste helleristning, dominerer stor gulkrinslav ("rysskariket", Arctoparmelia certrifuga). Her vokser også svartberglav (Melanelia hepatiton). (Samme tendens som på helleristningsfeltene i Alta). Lyng invaderer feltet sakte fra sidene. Cyanobakteriene "spiser" trolig lite av selve berget. Kontakten er overfladisk. Derfor er det største problemet med cyanobakteriene at de tildekker og usynliggjør helleristningene. Dersom man vil bli kvitt cyanobakteriene bør bjørkene fjernes. Cyanobakteriene vil dø ut ved vasking med sprit. Disse bakteriene kan overleve selv med veldig lite lystilgang slik at ei eventuell tildekking bør være komplett og ikke slippe noe lys til. Den leprøse skorpelaven har en negativ effekt på bergflata ettersom man finner løse kvartskorn på undersiden av thalluset. Trolig er dette ikke særlig alvorlig?, men man bør likevell være oppmerksom på fenomenet. Leprøse skorpelav er pionerarter og invaderer nakne bergflater hurtig med sine små, vegetative spredningsenheter. Disse vil trolig alltid invadere bergflata fra områdene rundt så lenge berget ligger åpent.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.