Flatøy Stokkåsen

Dette er hovedsakelig en beskrivelse av det som kalles Flatøy 1. Det som har blitt kalt Flatøy 2 ble ikke gjenfunnet i 1987. Feltet består i hovedsak av fotsåler og båtfigurer. Figurene befinner seg på en buet bergflate som ligger i et søkk i terrenget. Spredt bjørkeskog vokser i N-NV helt inn til feltet. Bergflaten stiger i NØ og går over i mer ujent berg. Ellers lyngvokst rundt hele feltet. Feltet ligger under kraftlinjen. Ristningene er nokså forvitret. Mange av figurene er skadet ved rissing i furene med kniv. Lengst i NØ på feltet: Fornminne 1: Båt? Ca 0,3 m lang linje med ca 4 streker i vinkel, utydelig. Noen strek som er vanskelig å tyde S for skipet (?). Orientert NØ-SV. Ca 0,24 m VNV for figur 1: Fornminne 2: To parstilte fotsåler, ca 0,26 - 0,28 m lang, med 2 tverrstrek på sålene. Orientering VNV-ØSØ. Ca 0,05 m S for figur 2: Fornminne 3: To parstilte fotsåler ca 0,27 m lang. 1 tverrstrek på sålene. Orientering NV-SØ. Ca 0,24 m VNV for figur 3: Fornminne 4: To parstilte fotsåler ca 0,25 - 0,26 m lang. 1 tverrstrek på sålene. Orientert NNØ-SSV. Ca 0,57 m ØSØ for figur 4: Fornminne 5: Båt med kjøl og relingslinje, 4 spanter, 12 bemanningsstreker. I den nordre enden en lengere bøyd linje. I S var en ca 0,35 m lang, noe bøyd strek med 2 tverrstreker (mann med arm og fallos?). I S var stavnen utsvinget.I S var en sirkel under kjøllinjen, diameter ca 0,14 m. Ovenfra bemanningsstrekene var noen ubestemmelige streker. Orientering NNØ-SSV. Mål: lengde ca 0,5 m. Ca 0,18 m ØSØ for figur 5: Fornminne 6: 1 fotsåle med 1 tverrstrek. Orientering NNØ-SSV. Mål: lengde ca 0,22 m. Mellom figur 5 og figur 6 er noen ubestemmelige streker. Ca 0,03 m SV for figur 6: Fornminne 7: Fotsåle med 1 tverrstrek. Kun fragmentarisk bevart. Orientering NNØ-SSV. Mål: lengde ca 0,18 m. Ca 0,22 m SSV for figur 7: Fornminne 8: Ringfigur. Den består av en større ring med to mindre halvsirkler i Ø resp. V. Mål: diameter større ring 0,12 - 0,13 m. Halvsirklene ca 0,04 x 0,05 m, orientering Ø-V. Ca 0,12 m V for figur 8: Fornminne 9: Fotsåle med 1 tverrstrek. Orientering NNØ-SSV. Mål: lengde ca 0,18 m. Ca 0,3 m VNV for figur 9: Fornminne 10: Fotsåle? med 1 tverrstrek. Orientering NNØ-SSV. Mål: lengde ca 0,16 m. Ufullstendig mot SSV. Ca 0,3 m SSØ for figur 8: Fornminne 11: Fotsåle med 1 tverrstrek. Orientering NNØ-SSV. Mål: lengde ca 0,19 m. Ca 0,5 m VSV for figur 11: Fornminne 12: Båt. Dobbelstavn i østre enden. Relingslinje, men ingen kjøl. Ca 3 tverrstrek i vinkel mot relingen. Ufullstendig. Orientering VNV-ØSØ. Mål: lengde ca 0,26 m. Ca 0,1 m NV for figur 12: Fornminne 13: Båt. 1 linje med ca 7 bemanningsstreker. Orientering NV-SØ. Mål: lengde ca 0,22 m. Ca 0,15 m SV for figur 13: Fornminne 14: Båt. Dobbeltstavn i SØ-enden, enkel i den nordøstre. Orientering NV-SØ. Mål: lengde ca 0,28 m. Ca 0,2 m SV for figur 14: Fornminne 15: Båt. Kjøl- og relingslinjer. 13 bemanningsstreker. Dobbeltstavn i begge endene. Orientering V-Ø. Mål: lengde ca 0,35 m. Ca 0,22 m SV for figur 15: Fornminne 16: Båt. Reling- og kjøllinje. 7 bemanningsstreker. Strekene blir kortere mot SØ. Dobbel framstavn (NV-enden). Enkel bakstavn. Orientering NV-SØ. Mål: lengde ca 0,35 m. Ca 0,01 m SV for figur 16: Fornminne 17: Båt. Består av en linje med stavn i hver ende, samt en bøyd linje vinkelrett i østsørøstre delen. Orientering VNV-ØSØ. Mål: lengde ca 0,31 m. Ca 0,9 m Ø for figur 1: Fornminne 18: Båt? Likedan som figur 14. Den er noe utydelig og usikker. Orientering NNØ-SSV. Mål: lengde ca 0,33 m. Enkelte av figurene er vanskelige å se - ikke pga slitasje men fordi huggemerkene er til dels veldig overfladiske. ARKEOLOGISK KONTEKST: Det er gjennom årene funnet mange løsfunn på gården, både klebersteinsgryte, spinnehjul, vevlodd og en god del keramikk, for å nevne noe (se innberetning ved B. Wik 1986). I 1985 ble det utført mindre arkeologiske undersøkelser på gården (se innberetning ved B. Wik 1986. Det skal være flere mindre klebersteinsbrudd i området, observert og beskrevet ved gjentatte anledninger (se innberetninger i top.ark, bl.a registrering av B.Wik 1977). Flere av løsfunnene på gården er av kleberstein. Gravfunn: 150 meter NØ for helleristningsfeltet skal det ha vært en muret grav eller gravkammer. Steinene skal ha vært flate kalksteinsheller, og graven skal ha vært vakkert oppmurt. I graven ble den funnet at kranium (T 15656) som etter anatomiske undersøkelser ble anslått til å stamme fra yngre steinalder og bronsealder. (innberetning B Wik 1977 og Schreiner 1938). Det kan også ha eksistert en båtgrav fra vikingtid på gården; bein og rester av våpen funnet under graving av hustuft ble sendt inn til Trondheim/Vitenskapsmuseet i 1930-åra. (Top.ark. J.Johansen 1950). FLATØY 2: Th.Petersen skriver i et notat fra 1923 om svake spor av 3-4 skipsfigurer på en bergflate som skal ligge 7 meter ovenfor og ca 1 meter høyere enn Flatøy I (se top.ark). I forbindelse med undersøkelse av Flatøy I i 1987 ble det lett etter mulige båtfigurer på andre berg i nærheten basert på Peterens notat, men resultatet var negativt. En rekke steder har imidlertid berget en overflatevitring som består av rekker av parallelle, korte linjer (K. Sognnes 1987 top.ark).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.