Fingalshula / Fingalshulen

Beskrivelse fra lokalitet: Felt 1: Ligger på høyre side av gangen der hulen smalner, ved overgangen mellom lys og mørke, ca 65 meter fra huleåpningen. Feltet ligger nærmest i en bueformet nisje. Seks menneskefigurer samt en fargeflekk er dokumentert, derav en ny menneskefigur. En figur står inne i nisjen, litt til siden for resten av figurene. Den nye figuren står også litt for seg selv. Alle figurene er svært tydelige og er malt i en kraftig rødfarge. Med unntak av den nye figuren er alle figurene markert med kritt under tidligere dokumentasjon, også figurnummereringen i kritt er fortsatt synlig. De fleste figurene synes å være malt med pensel da linjene ikke er hele, malingen er kun påført "ytterhuden" på steinen. Noen figurer er malt med fingrene og har smalere linjer, 1-1,5 cm, og maling som også har trengt inn i porene. Fingermalte figurer er generelt mindre enn penselmalte. Hulemalerienes alder er omdiskutert. I Solsemhulen, som ligger på øya Leka i nabokommunen, er det funnet daterbart materiale som spriker mellom begynnelsen av bronsealder (ca 2000 f Kr) og tidlig jernalder (500 f Kr-). Det daterbare materialet og funn i hulen som skiferpiler, og smykker og redskaper av rav og bein, trenger imidlertid ikke stamme fra samme tid som hulemaleriene. Merknad: De fleste figurer på Felt I og II synes å være malt på blastomylonittisk kvarts-feltspat-glimmergneis, men (ndg. Felt I) egentlig vesentlig på kalkutfellinger som muligens har sin opprinnelse i den grønne amfibolitten som utgjør det meste av blokken, og som antagelig er litt kalkholdig (men ikke nok for å bruse med HCl). I høyre veggen på hulen i nærheten av Feltene I og II befinner det seg en markert skjærsone i et mørkt, forholdsvis sulfidrikt glimmerskiferlag, og her er det et par steder mye rødbrun goethitt og/eller limonitt som kan ha utgjort råmaterialet til massen som ble anvendt til å male figurene med. Dette 'råmaterialet' er antagelig blitt direkte brukt i nyere tid til å lage en falsk figur (i følge Terje Norstedt) på berget like ved. En rekke figurer, særlig på Feltene II og III, er mer eller mindre kontinuerlig utsatt for enten tilsig i form av lett sildrende vann som renner ned langs de polerte huleveggene fra regnvann på bakken over, eller pga de generelt fuktige forholdene (høy humiditet) som preger hulen. Figurer som er mest utsatt er blitt temmelig utvasket. De fleste figurer som utgjør Felt I er malt på en overhengende flate under en kant som skjermer dem fra vannsig. Det samme gjelder en del av figurene i Felt III på høyre side av kammeret innerst i hulen. Mye kalkutfelling (ofte kalktufa) på, under eller like ved en del figurer, særlig innerst i hulen. Ellers befinner det seg svært mye hvit bakterie- eller algebelegg på de fuktigste veggene. På de samme stedene sees også en flerfarget oljefilm i vannet her og der. Dette er hovedsakelig langs den smale gangen før de innerste figurene, og her er ingen figurer observert. En generell vurdering kan gjøres ved å dele inn i ulike farger. Mer inngående beskrivelse (basert på nøyaktig identifikasjon prøvetaking o.l.) er imidlertid ønskelig og dette bør vurderes av geolog/biolog. Marstrander har krittet alle figurene som ble sett i 1963. Krittet sitter fortsatt. Ikke mulig å fjerne krittet uten å ødelegge maleriene. Flere av figurene i Fingalshulen er skadet på grunn av berøring, og enkelte linjer er utflytende og forholdsvis svake på grunn av kondens. Dessuten finnes det figurer ved inngangen til det innerste kammeret som er vanskelig å få øye på og som det er lett å berøre på vei inn. Mange figurer ligger på en kombinasjon av bart berg og kalkutfellinger som skyldes kondens, samtidig er deler av figurer dekt av kalkutfellinger, slik at utfellingene vil dekke figurene etter hvert slik at de går tapt. De fleste figurer er malt på polerte, vanneroderte flater som står omtrent loddrett, men mange av foliasjonsflatene har en helling på ca. 50 o - (helst 70 o) -90o mot NNV. De fleste figurer som utgjør Felt I ) er malt på litt overhengende flater. En videre tur opp på toppen av Ramntind (182 m o.h.), som ligger rett over hulen, viste de samme berggrunnsforholdene. Ingen tegn til kalkholdige bergarter, slik at eventuelle tektoniske linser av slikt materiale (som kunne være kilde til kalkbelegget i hulen) formodentlig må ligge skjult mellom huletaket og fjelltoppen, en bergartsmasse som ikke er tykkere enn ca. 25-50 m. Berggrunnen på toppen skifter en del på grunn av tektoniske linser i den blastomylonittiske gneisen. Linsene består tildels av lite omdannet sort gabbro, samt amfibolitt, grønnskifer (sterkt skjærpåvirket amfibolitt) og fin- til middelskornet grå glimmerskifer. Det er lite tegn til forkastningen og skjærsoner på toppen. En liten vannpøl ligger på selve toppen, og dette vannet vil føre til stadig vannsig ned i hulen. Kan hende det vil være mulig å drenere vannet vekk fra hulen (mot nord), eventuelt kombinert med at man tetter igjen bunnen på vannpølen med betong. Men det vil bare hjelpe mot en (mindre?) del av vannsiget, som ellers stadig vil forekomme på grunn av regnvær og snøsmelting. Hulen er nå stengt ved at stigen ned huleåpningen er tatt opp, festet og låst med en nøkkellås. Inngangspartiet er ekstremt bratt, løs grus og sand raser ned når besøkende kommer til det neste partiet, og hulen er meget rasfarlig. Fingalshulen er ikke tilrettelagt for besøkende siden hulen er farlig å ferdes i, og figurene er ekstremt sårbare for mekanisk slitasje. Inngangspartiet er ekstremt bratt, og løs grus og sand raser ned når besøkende kommer til det neste partiet. Dessuten er hulen rasfarlig. Fuktighet, trolig mest i form av kondens gjør sitt til at figurene lett kan strykes utover med fingrene. Hulen er nå stengt ved at stigen ned huleåpningen er tatt opp, festet og låst med en nøkkellås. Det er viktig å holde lokaliteten under nøye overvåking. Ligger i turterreng, men ikke opplyst om hulen på skiltene.Hulen er tilrettelagt ved at det ligger en stige med gelender utenfor hulen, hulen er likevel ikke åpen pga sikkerhetsgrunner. Beskrivelse fra Enkeltminne: Den SV-lige delen av fjellmassivet Tenfjordtinden dannes av minst fire smale, langstrakte, SV-NØ-orienterte bergrygger, som gradvis faller av mot foten av fjellet og Tenfjordgrenda.Lengst NØ i kløfta mellom de to V-ligste bergryggene, dannes et flatt, lite platå over ura. Herfra og 123 m innover: Fingalshulen, orientert ØNØ-VSV. Åpningen ligger mot VSV. Noen meter inn for dråpefallet en bratt hammer (h ca 4 m). Fra foten av denne og innover, en bratt grovsteinsur med vinkel ca 35o-40o ned mot bunnen. Foten av skråningen ligger vel 25 m i luftlinje fra inngangen. Det ytre "rom" er meget luftig med stor høyde under taket (antatt h ca 20 m), største bredde i rommet er ca 15 m. I bunnen store kvasskantede steinblokker. Videre fra det ytre "rom" står en større blokk, som ligner en kjempemessig bauta (L 4,9 m) med spiss topp. Steinen står ca 40 m inn fra åpningen. Like ved "bautaen" en større blokk, slik at det blir en smal passasje videre innover.I vel 15 m's lengde fra de to store blokkene, har hulen form av et forholdsvis smalt, høyt rom (br ca 5 m, h ca 10 m). I enden av dette "rommet", ca 60 m fra inngangen, hever bunnen av hulen seg ca 6 m over nivået i den ytre delen, samtidig som den blir smalere med en bredde på 2-3 m. På begge vegger av denne innsnevringen finnes det malte menneskefigurer, muligens enkelte dyrefigurer. (Felt I og felt II). Videre innover har hulen karakter av en lang, smal gang, som stedvis kan være 4-5 m bred. Veggene er loddrette, og høyde under taket ca 10 m. Innerst ender hulen i et lite mannshøyt kammer der gulvet ligger ca 1,5 m høyere enn hulebunnen. Kammeret (L ca 5 m, st br 2 m) er nærmest spissovalt av form. Her finnes de fleste figurene. (Felt III). Hulen er kald med en konstant temperatur året rundt på ca 6oC. Med unntak av den innerste nisje (kammer) er den fuktig, og det sildrer vann fra taket over det hele. Hulen egner seg derfor dårlig som bosted. Marstrander konstaterte ved sitt besøk bein av hare, noe trekull, 2 flate steiner som kunne ha vært brukt til knusing av farvestoff.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.