Fevang nordre

Feltet består av 6 rundhauger hvorav 4 tydelig er steinblandet, 10 jordblandede gravrøyser hvorav iallefall 2 er langrøyser og en tredje, sterkt ramponert røys, muligens opprinnelig var langrøys, samt 2 steinlegninger hvorav den ene er rund og den andre danner en trekant med innbuede sider. Den N-ligste delen av feltet ligger på hogstfelt og på 21/32,37,40,41,54, (pr 1972 brukt til beite) og består av en rundhaug og en sterkt rasert røys. Haugen er klart markert, synes urørt og er bevokst med bøk og gras. Røysa er trolig en opprinnelig NNV-SSØ-orientert langrøys, men nå svert utjevnet, særlig i NNV-delen og derfor vanskelig målbar. Den er bygget av bruddstein og rundkamp. L ca 8m, br 4m, h 0,5m. De fleste av fornminnene i feltet, nemlig 5 gravrøyser, 3 rundhauger og 2 steinlegninger ligger i bøkeskogen 21/96, Fevang gravfelt, som kommunen eier. Røysene er delvis uklart markert markert, bygget av bruddstein og rundkamp. Sidene er sterkt overtorvet. Fire har krater, d 3-5m, dybde 0,3-0,8m, den S-ligste av røysene har grunn sjakt ut fra krateret i SV. En røys midt i feltet har søkk i toppen. I søkket er det en stor helleformet stein, l 1,5m, br 1m, h 0,2m. Røysenes d 12-15m, h 1-1,5m. Haugene er klart markerte. To er tydelig steinblandet og sannsynligvis også den tredje selv om ingen stein er synlige i overflaten. Den største haugen som ligger lengst S i feltet, har fotgrøft med største br 3m, dybde 0,3m. Til tross for et krater i toppen , d 4m, dybde 0,75m, ser haugen meget flott ut pga sin størrelse, regelmessige form og klare markering. Haugens d 24m, h 2,8m. En haug midt i feltet har også fotgrøft, br 1m, dybde 0,2m. Den har et grunt, vidt søkk i toppen, d 3m, dybde 0,3m. D 16m, h 1,2m. Midt i feltet og kant i kant med E18 ligger en mindre haug som synes urørt. Den er bevokst med høyt, tett gras så det er ikke mulig å avgjøre om den er steinblandet. Telefonmast i SV. D 8m, h 0,5m. Røysen og haugene er bevokst med bøk og gras. Steinlegningene ligger i bøkeskogen 5m Ø for E18, like SV for den N-ligste røysa i denne delen av feltet og rett VNV for den N-ligste haugen. Den N-ligste av steinlegningene danner en trekant med innbuede sider. Fra sentrum peker armene mot N, VSV og ØSØ. Sidene består vesentlig av ganske små rund stein samt middelsstore bruddstein i N. Den S-lige siden er noe utydelig pga lavt lauvkratt og overtorving. Den NØ-lige siden er ganske tydelig. Steinene ligger høyest i den NV-lige siden hvor de i N stikker 0,2m over bakken. L N-ØSØ 9m, N-VSV 10m og ØSØ-VSV 9,5m. S for og adskilt ved skogsvei fra denne steinlegningen ligger rest av rund steinlegning. Den består av ganske små, runde stein i bakkenivå, for det meste skjult i torv og vegetasjon. Steinlegningen er tydeligst i V. D 4m. I Ø ligger noen steiner utenfor sirkelen. 40m SSV for S-grensa til Fevang gravfelt ligger fire gravhauger på rekke NNØ-SSV på brinken V for og inntil kanten av åker på 21/26,57. Nærmest kommunens eiendom ligger to jordblandede langrøyser med innbyrdes avstand på 7m. den NNØ-ligste er NNØ-SSV-orientert og svært ramponert med avskåret SSØ-del. L 10m, br 5m, h 1m. Den SSV-ligste er N-S-orientert og tydelig markert med fotkjede i N-enden og spor av fotkjede i S-enden. Ø-sida er skåret litt inn pga jordet. Toppen er noe påfylt av grunneieren. L 16m, br 8m, h 1,5m. 2m SSV for denne ligger 2 nokså avflatede rundhauger med innbyrdes avstand på 8m. Den NNØ-ligste ligger på plenanlegg og V-delen stikker inn i hagen på "Soltun" 21/75. Den SSV-ligste rundhaugen ligger i den tidligere hønsegården Ø for uthuset på 21/26,57. Begge har utflytende avgrensning pga planering. D 9-10m, h 0,5m. 10m N for den N-ligst registrerte haug (i Fevang nordres utmark 21/32,37, 40,41,54 sees en forhøyning i trrenget med en tømmerstabel oppå. Gravhaug? Ca 40m Ø for haugene og røysene midt på feltet, på kommunens eiendom, ligger også en forhøyning som ikke lar seg undersøke da de3n brukes som oppsamlingsplass for søppel, kvist og rotvelter. Det er sannsynlig at det finnes flere fornminner både på feltets N-ligste del, på 21/32,37,40,41,54 og på den sentrale delen som er kommunal eiendom. Feltet er meget vanskelig å undersøke pga høyt gras, høyt løvkratt, ansamlinger med søppel og hauger med kvist og rotvelter. I forbindelse med utbygging av ny E18 ble det sommeren 1984 konstatert at det dreide seg om fossile dyrkingsspor. Et område ble kartlagt sommeren 1985. Dette utgjorde en flate på ca 150x350m og skulle utgjøre ca 3/4 av det totale fossile arealet. Både R13 og R08 på ortofotokart CJ 028-5-2 ligger innen dette området. Se registreringsrapport for R08 samt egen rapport for hele området, kalt gårdsanlegg.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.