Falstad

Fra SKE: Kulturmiljø: Eiendommen ligger på Ekne i Nord-Trøndelag (Levanger kommune) i landlige omgivelser i flatt terreng. Eiendommen er omgitt av landbruksområder og bygningene av store gressplener tilhørende eiendommen. Langs kanten av plenarealet, som avskjæres av internveier, vokser gamle løvtrær. I ytterkant av eiendommen renner Byaelva i en større s-form, elvebredden er tilvokst av ung løvskog. På eiendommen ligger hovedbygningen fra 1921, gymnastikkbygningen fra 1943, kommandantboligen fra 1943 og en garasje fra etter 1955 (nærmere byggeår er uklart). De to førstnevnte bygningen ligger på vestsiden av Byaelva, mens kommandantboligen og garasjen ligger på østsiden. Inne i hovedbygningens borggård står en bjørk som er omtalt i historiske kilder. Eindomshistorikk: 1895: Eiendommen Falstad Nedre blir kjøpt av en privat komité og benyttet til "Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede gutter". I motsetning til samtidige skolehjem, ble det ikke plassert på en øy, fordi man mente det ga pedagogiske fordeler å unngå isolasjonen på en øy. Beliggenheten i bygda ga elevene mulighet til å vokse opp i og ikke utenfor samfunnet. Det første internatet brant etter kort tid og et nytt skolehjem ble oppført i 1896. Det hadde plass til 50 gutter i alderen 10-18 år. 1900: Staten overtar driften av anstalten, og navnet endres til Falstad skolehjem. Fullstendig overdragelse til staten skjer i 1912 samtidig med øvrige oppdragelsesanstalter i landet. 1919: Bevilgninger blir gitt til en særavdeling (ungdomsfengsel) ved skolehjemmet på Falstad, og byggearbeidene starter 1920-21. Omtrent samtidig som den nye murbygningen står ferdig, brenner skolehjemmets daværende hovedbygning på Øvergården ned. Den nyoppførte murbygningen blir derfor i stedet tatt i bruk til internat og undervisningsbygg og den tiltenkte fengselsfunksjonen bortfaller. Etter at internatet på Øvergården var gjenreist i 1928, ble skolehjemmets virksomhet fordelt på begge bygningene. Holdningene til bruk av særavdelinger endret seg i perioden 1921-28, og funksjonen ble aldri aktuell igjen på Falstad. 1941: Den tyske okkupasjonsmakten beslaglegger murbygningen på Falstad og skolehjemmet må fortsette driften i gårdsbygningene på Øvergården. I 1944 overtar tyskerne alle bygningene til skolehjemmet og elevene blir flyttet eller utskrevet. 1941-1945: SS Strafgefangenenlager Falstad var fangeleir for politiske fanger fra høsten 1941. Den fungerte som arbeidsleir, transittleir og dødsleir. Fangebrakker, vaktbrakker og skytterstillinger ble reist på eiendommen, samt fjøs, grisehus, kommandantbolig og ulike verkstedbygninger. Den var den nest største fangeleiren i Norge i krigsårene. Mer enn 4200 mennesker fra mer enn 15 nasjoner satt her i perioden 1941-45. Den største fangegruppen var nordmenn mistenkt eller dømt for politisk motstand, de fleste utenlandske fangene kom fra Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen. Fra 1942 hadde leiren en egen kvinneavdeling. For mange var Falstad mellomstasjon til Grini eller konsentrasjonsleirer på kontinentet. Flesteparten av de jødiske fangene på Falstad ble sendt til Auschwitz i 1943. Leiren var den eneste fangeleir i Norge direkte underlagt SS-kommando. Våren 1942 til høsten 1943 regnes som den mest brutale perioden i leirens historie. I denne perioden fant blant annet henrettelsene i Falstadskogen sted. 1945-1949: Falstad benyttes til fengsel for landssvikmistenkte og -dømte, under navnet Innherad tvangsarbeiderleir. 1949: Behovet for Falstad skolehjem er ikke lenger tilstede og skolen blir formelt nedlagt. 1951: Etter en ombygging opprettes "Ekne offentlige skole for evneveike" på Falstad dette året. Barneskolen var i murbygningen, mens en egen yrkesskoleavdeling hadde lokaler i Øvergården. 1960: Skolen blir delt i to: Ekne barneskole for evneveike og Ekne offentlige framhalds- og yrkesskole for gutter. 1982: Barneskolen blir nedlagt. Den videregående skolen overtar hele anlegget. Hovedbygningen blir tatt i bruk som internat og undervisningsbygg for snekkerlinjen. For første gang blir jenter tatt opp som elever. 1992: Den videregående skolen legges ned 1. august. Deler av den spesialpedagogiske virksomheten fortsetter under navnet Ekne kompetansesenter. 1995: Falstad museum flytter inn i kjelleretasjen i østfløyen på murbygningen/hovedbygningen. 1999: Kompetansesenteret flyttes til Røstad v/Levanger. Gårdsbygningene på Falstad Nedre (Øvergården) selges, og etter hvert også andre småhus, slik som kommandantboligen. 2004-2006: Ombygging av hovedbygningen til museums- og konferansesenter for Stiftelsen Falstadsenteret. Stiftelsen driver med undervisning og forskning innen fangehistorie fra andre verdenskrig og menneskerettigheter. Falstadsenterets konferanse- og overnattingstilbud er av ikke-kommersiell karakter. 2011: Kommandantboligen kjøpes og innlemmes i eiendommen. 2014: Stiftelsen Falstadsenteret har fått gjennomført arkeologiske undersøkelser i skråningen bak hovedbygningen for å finne spor etter virksomheten på Falstad under annen verdenskrig. Eiendommen forvaltes og driftes av Statsbygg. Kilder: Trond Risto Nilssen og Jon Reitan: "Falstad. Nazileir og landssvikfengsel" 2008 Jon Reitan: "SS-Strafgefangenlager Falstad 1941-45" NTNU 1999 Bente Sand: "Historieformidling" Diplom v NTH, Institutt for arkitekturhistorie 1988. Marianne Neerland Solheim og Ingeborg Hjorth: "Sin egen lykkes smed" Stiftelsen Falstadsenteret 2008 Statsbyggs ferdigmelding nr. 664/2006 "Prosjekt 10576 Falstadsenteret, Ekne. Ombygging og rehabilitering" http://www.ekneinfo.com/falstad-skolehjem.html http://falstadsenteret.no Stortingsmelding nr. 10, ulike årganger For flere historiske fotos se flickr.com

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.