Ervik kirkested

ERVIKA, gnr. 45 Ervika (Hove/Selje sogn). I Ervika på (gnr. 45) Ervika har det ”frå gamalt” vært gravplass: ”Prost Koren nemner i 1845 at han må vere innvigd kring 1550. Det var òg gamal skikk at Selje-presten heldt ei preike i Ervika ein gong for året, ’Ervike-preika’ dei sa. Samstundes jordfeste presten dei som hadde vorte nedsette i kyrkjegarden”. I 1746 het det hos sogneprest Harboe Frimann at ”I Ervigen paa Stads-Landet er een for lang Tiid siden indviet Kirkegaard, hvori Indbyggerne paa de yderste Gaarder af Stadt begrave deris Døde, eftersom de ikke beqvemmelig kand bringe samme til Selløe Kirkegaard. Og til samme Gaard Erviig haver Præsterne fra ældgammel Tiid rejst ud i eller efter Juule-Højtid, for at holde en Prædiken om Juule-Lærdommen for den Almue yderst paa Stadt”. Djupedal (1966:159f) mener at vinterfisket, som begynte rundt Kyndelsmess, kan ha vært årsaken til at prestene kom ut for preken ved juletider, i og med at fiskere fra alle kanter da samlet seg i grendene på Stadt for å skaffe seg hyre. Tidlig på 1800-tallet ble tidspunktet for årlig preken endret til tida rundt Jonsok. Djupedals antagelse om prekenens sammenfall med et spesifikt fiske gjør det svært sannsynlig at gravplassen på Ervika har røtter tilbake til seinmiddelalder, og at det også kan ha stått et korshus eller kapell på stedet. Gravplassen på Ervika ligger i en stor sandhaug, og denne vokser stadig pga. sandflukt. I 1906 ble arealet inngjerdet og utvidet, og året etter ble det reist et klokkehus på stedet. I 1965 ble det gitt løyve til å bygge et kapell i Ervika (Djupedal op.cit.). Fra sagaene er det kjent navnet på to høvdinger fra Ervika, Lodin og sønnen Ragnvald. Sistnevnte var med i slaget i Hjørungavåg (Aaland 1943:110). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiekgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.