Eri kyrkjestad - Æri kyrkjestad

ERI [Æri], gnr. 19. 20 Eri øvre og nedre (Tønjum sogn).Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Ædrin, BK 43a), og prest nevnes allerede i 1305 (sira Barðe a Æiðrini, DN VIII:16). Eri er kjent som en gammel storgård, hvis eiere disponerte et stort jordegods. En liten bakke ved veien ovenfor gårdshusene kaltes Turkebakken, hvilket Bendixen (1903:174) mente kunne være en forvanskning av Kyrkjebakken. Ifølge lokal tradisjon er det tidligere funnet skjelettrester i et område ved nåværende tun på bnr. 8 av (gnr. 20) Eri nedre. ”Tufti trur ein har vore nær husi til Ingebrigt Æri. Der ligg ein voll der no. Nede i bakken har ein funne mannabein og ei stor hedla” (Laberg 1938:57). Dette er en voll eller flat haug inntil/øst for nåværende hovedvei mot Lærdal, i sørøstenden av gammeltunet (Buckholm 1998:21, 42). Samme sted var det på 1800-tallet blitt funnet store steiner og som man trodde var hjørnesteiner, resten av grunnmuren var blitt brukt til fundament for et par mindre hus i nærheten (Bendixen op.cit.). Eri ligger midt mellom kirkestedsgårdene (16) Tønjum og (23) Hauge, og som nabogård til Tønjum. Før ca. 1340 lå det høvelig med skyldparter til fabrica men kun tre til mensa, derunder i åbølet (BK 43a-b). Kirken benevnes i 1535 Ædernn kappel, i 1565 lå Eri i Tønjum sogn, og kirken er ikke ført i bispedømmets jordebok ca. 1600. Rimeligvis er den lagt ned godt før 1600. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.