Eikeland

Lengst i NØ: 1. Rundrøys. Noe uklart markert, men godt synlig i terrenget. Et NNØ-SSV-gående steingjerde går over røysas SØ-lige del og gjør markeringen her uklar. I røysas N-ligste del går en sjakt inn fra kanten og mot sentrum, l N-S 3,5m, br 1m, dybde 0,1-0,5m. Mindre rundkamp i dagen i grøftas Ø-side. Mose, gress. I røysas SV-del går også en grøft inn, fra SV og til noe NØ for sentrum.I kantene av grøfta en god del mose- og lavbevokste, store rundkamp i dagen, l ØNØ-SSV 6m, br 0,5-1m, dybde 0,2-0,7m. Mose oggress, noe lyng i kantene. Oppe på røysa S for og inntil Ssiden av grøfta ligger en god del, større, mosegrodd rundkamp i dagen. Røysa er bevokst med lyng og mose samt et par større og noen mindre furuer og en einer. D 9m, h 0,5-1,25m. 18m SV for 1, og noe høyere i terrenget: 2. Rundrøys. Klart markert. Fotkjede som særlig i V-ligste del av røysa kan kjennes under torven, består av ett lag rundkamp lagt inntil hverandre. En NØ-SV-gående driftsvei skjærer 2m inn i røysas NV-ligste del. Røysa er noe omrotet. I toppen et søkk, l NØ-SV 2,5m, br 0,6m, dybde 0,2m. I NØ-kanten av søkket to mosegrodde rundkamp i dagen, og SV-ligste hjørnet også en. Lyng og mose. Røysa er bevokst med lyng, noen større og mindre furuer, samt einer. D 9m, h 1,25m. 1m NV for 2: 3. Rundrøys. Noe uklart markert, men godt synlig i terrenget. En NØ-SV-gående driftsvei skjærer 1m inn i røysas S-ligste del, og et NØ-SV-gående dyretråkk går tvers over røysa oggjør overflaten ujevn. Et lignende tråkk går rundt den Vligste delen. Svakt søkk i NØ-ligste del av røysa, og inntil dette i NØ ligger en god del større og mindre lav- og mosebevokst rundkamp samlet i en liten røys, d 3m, h 0,5m. Gravrøysa er bevokst med lyng, spredte furuer og noe mose. D 8m, h 1m. Trolig i bakken 10-20m Ø for 1, 80-90m SV for våningshuset fant Ånund Heggland, den nåværende eier, Sigurd Hegglands far for mange år siden et stort flak med kull og fet askejord. Det lå 20cm under torven og var så dypt som spaden kunne komme. Stedet ble ikke nærmere påvist ved registering 1984.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.