Dyste kirkested

Avgrensingen av lokaliteten er uavklart, en foreløpig utvidelse er gjort i dag. Nøyaktig avgrensing må gjøres i felt. Kirketuften har ligget i sydøstre del av lokaliteten, med det gjenværende alteret innefor tuften. Alteret har til nå ligget utenfor lokaliteten. (Jan-Erik Eriksson 29.08.13) DYSTE, gnr. 238 (=284) Dyste (Kolbu sogn).Dyste kirke er ikke nevnt på 1570-tallet (St. 184f). Kirken var således nedlagt på slutten av 1500-tallet og eventuell landskyld lagt til Hoff hovedkirke. Den omtales på 1590-tallet på en slik måte at det framgår at den da fortsatt stod men at det ikke ble holdt tjeneste der (JN 290). I 1743 ble den beskrevet som ”en liden aflang Kjerke uden Taarn, meget forfalden; men inden udi kand sees Alter og malede Billeder”, og den mentes å ikke ha vært brukt siden reformasjonen (NG 116). I 1743 kunne sorenskriver Sommerfeldt meddele følgende: ”Paa gaarden Dyste her udi Totens sogn staaer een liden aflang kierke uden taaeren meget forfaldet, men inden udi kand sees alter og malede billeder, der kand ingen erindre ey heller at have hørt nogen afdøede erindre at denne kjærke haver været brugt som vel icke heller have værret siiden reformationen” (Røgeberg 2004:135). Kirke og kirkegård er lokalisert til tunet på Dyste. En arkeologisk undersøkelse i 1908 viste at en eldre tømmerkirke, som etter tradisjonen skulle være reist på tuftene av middelalderkirken, likevel var bygd noe til side for den gamle tuft (Svendsen 1910). Kort vei vest for Dyste ligger (241=287) Korslien, trolig en indikasjon på et kors i friluft. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21). Eldre beskrivelse: Stavkirketuft med gjenværende alter i Ø. Trekantet platå V for alteret. En steintrapp fører opp til platået og der står 2 steinbenker. Området bevokst med grantrær langs kanten i NV-SØ og en bjerk i SV, ellers gress. Alterbordet er oppmurt av kalksteinskvadre Bordet er dekket av en plate med et firkantet relikviegjemme. Stavkirken revet i 1784 og hus oppført på plassen. Huset sto til begynnelsen av 1900-tallet. Tradisjon: Når stavkirken ble revet ble materialene brukt til oppfyring. Da satte det inn en sterk kulde, hvilket man oppfattet som en straff for nedrivingen av kirken. Derfor ble det bygget hus over alteret.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.