Dypvåg kirkested

DYPVÅG, gnr. 25 (=88) Prestegården (Dypvåg sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 88) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Dypvåg (NG 36), er rundt 1620 (Dybwog kiercke, St.S. 194). Sognet nevnes i 1489 (Dybuogss sogen, Reg. 615), ogkirken har en døpefont i kleber datert til 1150-1200 (Solhaug 2001:36). Kun deler av skipet står igjen etter den middelalderske steinkirken, da koret ble revet i 1759 (Ekroll 1997:242). Nåværende kirke har korsformet grunnplan der det middelalderske skipet utgjør vestre korsarm. Det gjenværende murverket gir ikke grunnlag for nærmere datering, men ut fra det at middelalderkirken ser ut til å ha vært bygd med et smalere og mindre korparti i forhold til skipet, er det rimelig å anta at den er samtidig med eller noe eldre enn døpefonten. Rundt 1620 var Holt hovedkirke med annekser i Tromøy, Østre Moland, Dypvåg og Flosta (St.S. 193ff). Til samme tid var det 13 gårder i Dypvåg sogn, og det ble kommentert at «Her saaes lidet eller jnthett» (St.S. 197). Også i 1561 var det kapellanen ved hovedkirken på Holt som betjente Dypvåg kirke (DN XXI:1097). Under bnr. 4 av (87) Reinsfjell ligger Kirkemyra. Rett vest for kirken heter det Kirkåsen, rett i sør Prestekjærr og tvers av Dypvågkilen i øst Kirkefjell. Rett under Kirkefjell ligger Kobbervikdalen som munner ut i Dypvågkilen, og navnet viser trolig til tidligere sted for utveksling (kaup). Også lenger sør for kirken heter det Prestekjærr, og ut for dette ligger Presteholmene. Disse navnene mer enn antyder at kirken hadde egen prest i tida fram til rundt 1400. (kartreferanse: BU 015-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårderav NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.