Drotten

I 1942, knapt ti år etter at ristningene på Stein ble oppdaget, førte en grensetvist til at disse ristningene ble funnet. Mens det ble lett etter et grensemerke på en markert klippe som delvis troner ut over et parti på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, fant de minst sju dyrefigurer. Ristningene ligger ca. 2,5m over Lågen og vendt mot elva. Fire av figurene har hakeskjegg, noe som tyder på at det dreier seg om elg. Ristningen ble undersøkt samme år (1942) av Gutorm Gjessing. Gjessing skriver at berget i Drotten dannes av en sparagmitt med horisontale sjikt av skifer, og berget sprekker opp i rektangulære blokker. Det ble konstantert 7 figurer. På 1960-tallet kom helleristningen i søkelyset på grunn av at løsblokken med deler av figurene stod i fare for å rase ut i Lågen. I 1961 ble det foretatt en befaring der Norges Geotekniske institutt og Universitetets Oldsakssamling var til stede, og det ble konkludert med at det var behov for et raskt og omfattende sikringstiltak. I 1963 ble det gjennomført tiltak av en lokal entreprenør. Han rapporterte: «Arbeidet er nå utført på den måte at det i underkant av blokken er boret ca. 40 cm inn i fjellet. Her er satt inn 33 m med kamstål, ca. 55 cm lange stolper, som da er støpt inn i den sokkel som nå står under blokken. Støpen er forsøkt skjult best mulig, med forblending av gråstein fra stedet». I 1970 ble det foretatt en ny befaring til Drotten av Aslak Liestøl. Her konstateres det at faststøpningen av løsblokken har dekket en figur helt. Figurene ble samtidig oppmalt for første gang. På 1990-tallet og senere på 2000-tallet ser man negative langtidsvirkninger av sementen. Hvite kalkutfellinger har begynt å komme til syne, og dekker figurene som ligger nedenfor. Egil Mikkelsen undersøkte og kalkerte ristningene i 1974, og bekreftet at Gjessings antagelse om at det dreide seg om 7 figurer. Ristningene finnes på sørsiden av berghammeren, ca. 2,5m over elva. Berget går her loddrett ned, men på begge sider av ristningene er det en smal hylle. Det er langgrunt på stedet. Ved lav vannstand kan en gå tørrskodd helt ut til feltet. Berget dannet av sparagmitt med horisontale ganger av skifer. Ristningen består av 7 elgfigurer, hvorav 1 svært ufullstendig, samt enkelte streker som er vanskelige å tyde. Se skisse. En av elgene skiller seg tydelig ut ved sin størrelse; l 45cm. De andre er 20-30cm lange. Alle figurene er hogd i samme retning, med hodet østvendt mot Lågen. Figurene er tydelig hugget (nå oppmalt med rødt). Figurene er fordelt på tre steinblokker. Mellom de to øverste og den nederste blokken er det støpt en kant for å hindre blokkene i å rase ut. Likeledes er det støpt en forsterkning over de to øverste blokkene. På den største blokken som er den vestligste av de to øverste, er det fire hele elgfigurer samt en del utydelige streker. På den østligste er det en ufullstendig elgfigur og en bøyd strek over denne. På den nederste blokken er det to fullstendige elgfigurer. Den lune vika på sørsiden av Drotten er en fin fiskeplass. Stedet kan ha vært brukt til styrtfangst av elg. Se skisse.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.