Dillingøya

1968: Feltet består av 1 langrøys og 3 rundrøyser. De tre N-ligste, alle runde, ligger oppå Ø-brinken av bergryggen, den S-ligste, langrøysen, lenger nede og nærmere vannkanten. Samtlige røyser er klart markerte, bygget av mellomstor - stor bruddstein og enkelte rundkamp. Av de tre øverste er den Ø-ligste og den V-ligste på det nærmeste urørte, dog er det et par små, grunne groper i den Ø-ligste og en del av steinene i den V-ligste har rast ut og ligger inntil Ø-foten av knausen, hvor røysen finnes. Den midtre røysen her, feltets største og mest ruvende, har et par kratere i midten, men disse går neppe til bunns. Noe av S-siden er fjernet. Langrøysen, som er orientert N-S, har 2-3 grunne groper i midten og noe av S-siden er fjernet. Røysene er en del lavgrodde og omkranset av furutrær. Mål: Langrøysen: 12,5 x 6,5 x 0,75-1m. Den største rundrøysen: D 11m, h 1,3-2m. De øvrige rundrøyser: D 7m, h 0,5-1m. 2022: Gravfelt, inkluderer 4 gravrøyser, derav tre sirkulære og en langrøys. Området bærer preg av å være forstyrret, særlig den største røysen (enk.2). Samtlige er tydelige og klart markerte. Den NV-lige røysen ligger på en liten kolle høyest i terrenget. Langrøysen i S ligger lavest. Underlaget består av lav vegetasjon i form av lyng, mose og enkelte torv. Dominert av furuskog. Det ble nyregistrert en steinstreng/mur (enk.5) på nedsiden av kollen, Ø for enk.1. Steinene er ikke utkast fra røysen.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.