Storie
Kirkested

Bygstad gamle kirkested

Fra Riksantikvarens beskrivelse

KVAMME (BYGSTAD), gnr. 123 Bygstad (Bygstad sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 da den benevnes Huams kirkia (BK 26b), og presten – eller kirkeeieren? – noe tidligere (1322-23, Sighurder i Hvamme, DN VII:98). I 1408 kalles kirken derimot Biugstade (BK reg.). Årsaken til navnskiftet Kvamme-Bygstad har ifølge trolig sin bakgrunn i en regulering av innmarka på disse nabogårdene. Dette kan rimelig forklares ved at Kvamme er et eldre gårdsnavn og at Bygstad er blir skilt ut i vikingtid, men at endelig deling ikke er skjedd før i seinmiddelalder. Kvamme (Hvammr) blir således opphavsgården. Nåværende Bygstad kirke bygd 1845 står på Mjelkeplassen på (gnr. 118) Eide, dit bygningen fysisk ble flyttet i 1939, tvers av Kvamselva og en drøy kilometer fra (123) Bygstad hvor middelalderkirkestedet er. I 1686 var skipet en stavbygning med et kortilbygg i tømmer, og med målene 13,6x8,8 m hhv. 6x6 m. I tillegg hadde den våpenhus med tårn i samme bredde som skipet. Denne kirken ble revet i 1845 og erstattet med nåværende samme året. Denne ble reist på den eldres tuft, hvor den sto inntil flyttingen i 1939. Kirken hadde vesttårn men ikke kor eller sakristi, og skipets mål var 16,5x9 m. En del materialer fra stavkirken er gjenbrukt i nåværende kirke. Etter flyttingen fikk kirken bygd til nytt kor og sakristi i tømmer (Aaraas & al 2000a:258ff, Helland 1947:57ff). Ca. 1330 lå det noe skyld til kirken, men partene var ikke gruppert hver for seg men kun fordelt mellom mensa og fabrica prinsipielt: tækr kirkian her af fimtan laupa en prestr alt annan (BK 26b). Ca. 1600 lå Kvamme som anneks til hovedkirken på Holmedal (JBB 126ff). Kirkegården på det middelalderske kirkestedet ser ikke ut til å være i bruk. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
4 enkeltminner
Stedfesting
± 5 m

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.