Bru kyrkjestad - Svanøy

BRU (SVANØY), gnr. 117 Svanøy (Svanøy sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (Brua kirkia, BK 23b), men Bru nevnes som visitassted allerede i 1322-23 (DN VII:98). Den nedlagte kirken på Svanøy sto i tunet på (gnr. 117) Svanøy hovedgård, hvis opprinnelige navn er Bru (NG 371). Kirkegården er intakt og merket på ØK med rune-R, men ut fra foto kan det se ut til at den ikke er i bruk. Middelalderkirken var trolig en stavkirke, og denne ble mest sannsynlig erstattet av en tømmerkirke med korsformet grunnplan i første halvdel av 1600-tallet. Denne ble revet i 1872 og kirkestedet flyttet noen kilometer mot nordøst inn på fastlandet, til (98) Stavang, jf. ID 84773. Denne kirken brant i 1951 og nåværende kirke ble deretter reist på samme sted (Aaraas & al 2000a:200ff). Ca. 1330 lå det noen få skyldparter til mensa og kun to parter samt tuttugha kyr ok sidan tuær kyr (BK 23b). På ukjent dag i 1525 var biskop Olav på visitas på Bru (DN IV:1086). Ca. 1600 lå Bru som anneks til hovedkirken på Kinn (JBB 117ff). Rett ut/nord for Svanøy ligger Kirkholmen. Ved reformasjonen ble Bru lagt under kronen og fra 1560-tallet var den embedssete, i 1662 overtok biskop Hans Svane hele gården med tilhørende jordegods (339 gårder/-parter) og den ble deretter hetende Svanøy, fra 1749 var Bru futegård og i 1804 overtok haugianerne den (Aaraas & al 2000a:203)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.