Brennholtet

Helleristningen er en hugget elg i tilnærmet naturalistisk størrelse. Antydning til gevir og hale, sterkt markert hodeparti med tydelige øyne og mule. Figuren er helt tydelig, linjebredde ca 2-3 cm og til dels ganske dype linjer, ca 0,6 cm. Bergene her har ellers en god del forvitringsstriper, både NØ-SV gående og NV-SØ gående, men det er ikke umulig at det kan skjule seg flere ristninger under torv eller i nærheten. Funnet av Omar Bjarkøy, Villaveien 46, Narvik og undersøkt 1958. helleristningen er nå inngjerdet og malt, og gode skilt viser vei til den. Mål: H N-S 2,15 m, bredde 1,84 m. BERGKUNSTRAPPORTEN Helberg 2000: Helleristningsfeltet befinner seg på et relativt bratt, kuppelforma, nordvendt svaberg som er omringa av et gjerde. Selve berget er kraftig prega av ØV-gående skuringsstriper, og bergoverflata virker ujevn/ru og forvitra. Overflata er sterkt bevokst med ulike lavtyper (hovedsakelig skorpelaver og cyanobakterier?), samt at det i Ø og V er mye mose og noe gress. I Ø har feltet to markerte N-S-gående furer, hvor den ene ender i en crevasse. Feltet har en hogd figur (elg) i tilnærma full størrelse og i naturalistisk utførelse. Figuren er helt dekka av lav og noe mose. Feltet er omkransa av av tett bjørkeskog med noe rogn, og undervegetasjonen består av ulike lyngarter, samt gress og mose. I Ø er to markerte flyttblokker. VEGETASJON: Moser: Spesielt en mose (koll.nr. 798/00) er tallrik. Den er vanligst langs furene på begge sider av figuren. Den er trolig forsøkt fjernet fra selve figurområdet, men den er i ferd med å innvadere fordypninger der, blant annet selve figurlinjen. Skorpelav: I hovedsak to arter. Den gule arten lecanora polytropa (blekgul kantlav) som er vanlig på halvfuktige berg. Den er f. eks. et problem i Alta på ristningene der. Den andre er den rustbrune arten i slekta parpidia. Rustfargen indikerer et visst jernoksydinnhold. Disse er tallrike i et bredt belte over figuren fra øverst til nederst. De innvaderer også figurlinjen. Det svarte belegget er trolig cyanobakterier, men kan også være protonemata, dvs. første stadium av mosens livssyklus. Belegget dominerer der vannet renner over figuren.. Rødmalinga er flere steder borte pga. dette belegget.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.