Borre kirkested

BORRE ST. OLAV OG ST. NICOLAI (hovedkirke), gnr. 15 Prestegården (Borre sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 15) Prestegården. I 1398 ble prestbolet ført som Orra tuft alt prestbolet men med skyldstørrelse (RB 68), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Orra tuft er identifisert som del av (dagens gnr. 15) Prestegården (NG 111). Kirken er kun kjent ved navnet Borre, som Rygh mener er et bygdenavn. Han har to mulige tolkninger av Borró: borg eller rand/kant, sammenstilt med ró – vrå/hjørne (NG 108). I 1823 ble det registrert ”Rudera af en omtrent 60- 17 Alen lang bygning mot N. og S. med Kjælderfordybninger (strax østenfor Choret af bemeldte Kirke). Strax derved findes ligeledes Rudera af flere Bygninger”. Spor av et gårdsanlegg med store bygninger og kraftige fundamenter tett inntil kirken indikerer en form for lukket anlegg, en borg. Endelsen ró kan henspeile på beliggenhet ved enden av det markante Raet. Utfra lokaltopografi, navnetyper og gårdsgrenseløp kan det antas at også nabogårdene (dagens gnr. 13) Gannestad og (14) Vassmarken kan ha hørt under opphavsgården Borre sammen med Orra tuft. I tillegg til gravfeltet som ligger rett vest og ned for gården er det også registrert vikingtids gravfunn inne på kirkegården (Brendalsmo 1990:54). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.