Bore gamle kirkested

BORE [gamle], gnr. 44. 45. Bore vestre og østre (Bore sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 44. 45) Bore er i 1382 (Bordu kirkiu, DN XXI:165). Sognet nevnes i 1322 (DN III:132), og fra kirken er det bevart en døpefont i kleber fra siste fjerdedel av 1100-tallet (Solhaug 2001:31f). Middelalderkirken var en stavkirke som ble erstattet i 1640 av en langkirke i tømmer. Denne ble revet da nykirken sto ferdig i 1895 på (46) Hole tvers av Figgjo nord for Boregårdene 1,3 kilometer nordøst for det gamle kirkestedet (Nordås & Sørbø 1991), jf. ID 83925. Ca. 1620 var Klepp hovedkirke med annekser på Orre og Bore (St.S. 289f). Den gamle kirkegården ligger på tunet av (44) vestre Bore, og den er for lengst ute av bruk. Et bruk av Austre Bore heter Borekrossen, muligens en antydning om et tidligere kors i friluft. Inntil kirkegårdsmuren i sør ligger en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016) Eldre beskrivelse: Samling fornminne bestående av : Lengst i N gravhaug 25 m i d., 2 m h. 3 m N for haugen: Kirkegård. Tilnærmet rektangulær. I norddel av kirkegården: Kirketuft, rektangulær, lite synlig.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.