Bokn kyrkjestad

BOKN, gnr. 10 Boknaberg (Bokn sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 10) Boknaberg er i 1620 (Buckns kiercke). Kirken har en døpefont i kleber, datert til 1100-tallet (Solhaug 2001:31), så kirkestedet må likevel regnes å være fra middelalderen – spesielt også fordi det ikke knytter seg noen tradisjon til at døpefonten skal være flyttet til Bokn fra en annen kirke. Kirken på den gamle storgården Boknaberg har til alle tider stått ved Kyrkjehaugen i den nordøstre del av middelaldertunet. I 1664 var gården fortsatt adelsgods. Muligens var kirken som ble revet i 1686 en middelaldersk stavkonstruksjon. Denne ble erstattet av en liten tømmerkirke. I 1847 ble ny kirke vigslet på samme tuft som den eldre, som var revet i forkant. I mellomtiden ble kirkelige tjenester holdt i den da nybygde løa på gården Laupland. Sakristi og kor ble bygd til i 1933. Nabogården (9) Sæbø i nordøst var på 1500-tallet bortbygslet mensalgods, noe som er en indikasjon på et tidligere prestebol til Bokn kirke, hvilket er i overensstemmelse med lokal og lokalkirkelig tradisjon (Lindanger 2001:292ff). Rundt 1620 var Falnes hovedkirke med annekser på Bokn, Ferkingstad og Åkra (St.S. 128f). Kirkegården er blitt utvidet i 1950 (to dekar mot vest, på andre sida av veien), i 1990 (fire dekar mot nordøst (Lindanger 1997). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.