Bøen

Fjernet gravfelt bestående av to parallelle rekker med gravhauger beliggende mellom postveien (dagens bygdevei) og Suldalslågen på hver side av den gamel veien (som idag er borte). I 1897 bestod feltet av 11 rundhauger og 1 langhaug. Da kjente man også til at 2 rundhauger var fjernet ved rydning. Ved siden av disse antok man at feltet opprinnelig hadde bestått av flere gravhauger, slik at de to parallelle rekkene med gravhauger hadde vært lengre. Den N-lige rekken med gravhauger bestod av 5 rundhauger. Lengst i NØ:1): Rundhaug. På bunnen av haugen, omtrent i sentrum, fant man et kullag uten brente bein. I Ab 1897 betegner N.Nicolaysen denne haugen som nr. 14. Diam. ca. 4 m, h. ca. 0,7 m.VSV for 1:2): Rundhaug. På bunnen av haugen omtrent i sentrum fant man et kullag med brente bein. Her fant man også et ubestemmelig bronsestykke og en sølvknapp til hektespenne (C 18812) med diam. ca. 5 mm. Nicolaysens haug nr. 16. Diam.: ca. 10 m. Høyde: ca. 0,8 m.VSV for 2:3): Rundhaug. Ved utgravning fant man denne haugen ca. 3 m Ø for sentrum, ca. 0,4 m over bunnen et kullag med brente bein. Ca. 3 m S for sentrum, på bunnen av haugen, fant man kull og to kvartsbryner hvorav det ene var i stykker. Denne haugen gav Nicolaysen nr. 18. Diam: ca. 12 m. Høyde: ca. 1,5 m. VSV for 3:4): Rundhaug. Utgraving viste at haugen var fra folkevandringstiden, andre halvdel av 6. årh. (?). I et kullag noe over bunnen, ca. 4,5 m Ø for haugens sentrum fant man et snellehjul av kleber (18817). I et kullag ca. 2,6 m V for sentrum ble det funnet en mengde brente bein og småstykker av trekarbitt (18816). Ca. 1,6 m S for sentrum lå et stort kullag med brente bein og større fragmenter av lerkar (18818). Videre var der betydelige stkr. av et spannformet lerkar (18819), en liten tykk bronsering og halvdelen av et kvartsbryne (18821). Diam: ca. 18 m. Høyde: ca. 1,7 m. Nicolaysen gir haugen nr. 20.VSV for 4 ligger den siste haugen i den N-lige rekken:5): Rundhaug. Ved utgravning fant man ca. 1,9 m SØ for haugens sentrum v/haugens bunn kull, brente bein, mindre fragmenter av et spannformet leirkar og lerkar 361 (18822), et stykke av en sped rund bronsetang, 2 sammensmeltete bronseklumper og en jernnål av en spenne med kort spiral og bøyle bakerst (C 19923). Diam.: ca. 11,7 m. Høyde: ca. 1,3 m. Haug nr. 22 etter Nicolaysens nummerering.I den parallelle rekken med gravhauger i S på den andre siden av Gamelveien finner vi lengst i NØ:6): Rundhaug. I denne haugen var det kull flere steder på bunnen. Ca. 1,2 m N for sentrum var et større kullag men uten spor av brente bein eller annet. Diam.: ca. 10 m, høyde: ca. 0,8 m. Nicolaysen gor denne haugen nr. 15.VSV for 6:7): Langhaug, orientert Ø-V, eller parallellt med elven. Avrundet i endene. Bunnlag med kull og brente bein omtrent i sentrum. Lengde: ca. 14,5 m. Høyde: ca. 1 m. Langhaugen betegnes av Nicolaysen som nr. 17.VSV for 7:8): Rundhaug. Ved utgraving fant man ca. 2,3 m N for sentrum av haugen et bunnlag med kull, brente bein, stykker av to små leirkar og tre små jernstykker, deriblant av syl og spinnehjul (C 18814-15). Ca. 2 m S for sentrum fant man også et bunnlag av kull. Diam.: ca. 10 m, høyde: ca. 1,5 m. Denne haugen benevner Nicolaysen som nr. 19.VSV for 8:9): Rundhaug. Omtrent ved haugens sentrum fant man ved utgravingen et lite kullag med brente bein. Ca. 2,3 m NV for sentrum fant man et kvartsbryne i bunnlaget. Diam.: ca. 11 m, høyde: ca. 1,4 m. Nicolaysen gav denne haugen nr.21.VSV for 9:10): Rundhaug. I bunnlaget ca. 3,7 m Ø for haugens sentrum fant man kull og brente bein sammen med et stykke av en bronsespenne (C 18824), små skår av to leirkar (C 18825). I bunnlaget ca. 2 m S for haugens sentrum ble det funnetkull og et kvartsbryne (C 18826). Ca. 1 m N for haugens sentrum ble det funnet kull, brente bein, et kvartsbryne (C 18827), mange små skår av et leirkar (C 18828). diam.: ca. 12 m, høyde: ca. 0,7 m. Denne haugen er nummeret nr. 23 av Nicolaysen.VSV for 10:11): Rundhaug. Ved utgravning fant man et bunnlag med kull, brente bein og stykker av tetningskitt ca. 2 m NV for haugens sentrum. Diam.: ca. 12 m, høyde: ca. 0,8 m. Hos Nicolaysen er denne haugen nr. 24.Ca. 50 skritt V for 11:14): Rundhaug. Da man undersøkte haugen fant man ca. 3 m N for haugens sentrum et kullag og stykker av 3 leirurner. Ca. 2,5 m Ø for sentrum av haugen fant man et bunnlag med stykker av leirkar (C 18831) samt rester av et spannformet leirkar (C 18832). På forskjellige steder i haugens utkanter og ca. 3,5 m S for haugens sentrum fant man en del mindre rustete jernsaker (C 18833). Dette er Nicolaysens haug nr. 25.Mellom haug nr. 11 og 14 fikk Nicolaysen høre at det hadde lagt to gravhauger som var ryddet vekk:12): Rundhaug. 13): Rundhaug. I samme området som gravfeltet lå fant Per Førland, nåværende eier av gården, en del av en grå flintdolk (S7531). I 1949 fikk museet en gave av lærer Risa. Denne bestod av 1 tilspisset avlang flintflekke (St. 7473). Per Førland opplyser at lærer Risa i sin tid hadde et hus litt Ø for det stedet gravfeltet opprinnelig lå. Han hadde også åker på Bøen. Han hadde funnet flintflekken i en åker. Dermed er det sannsynlig at dette funnet er gjordt innenfor det avmerkete området. Rundt århundreskiftet 1800/1900 ble det funnet en rekke oldsaker på gården. Disse funnene er gjort på steder som ikke er nøyaktig påviselige. Det finnes ingen kunnskap om andre gravhauger på gården enn de som har vært på Bøen. Det er derfor mulig at disse sakene også er funnet her siden de nevnes å være funnet i hauger: I en stor haug fant man en beltestein av rødlig kvarsitt (S3119). I en lav haug fant man i 1905 en ravperle, spinnehjul av kleberstein, et lite flintstykke, bronsekrok og jernfragmenter (S5490 a-e). I 1904 fant man på et ikke nærmere presisert sted en beltestein av kvartsitt og et bryne av stein (S5533 a-b).I en liten rundhaug fant man i 1905 et knivblad av jern og et stykke av et bryne. (S5534 a-b).TIDLIGERE FUNN PÅ STEDET: C 18813 a-b, S7531, C 18814-15, S7473, C 18830-33, C 18816-21, C 18822-23, C 18824-28, C 18829, S3119, S5490 a-e, S5533 a-b, S 5534 a-b, C 18812.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.