Bødal - Jedradal - kirkested

BØ (BØDAL, JEDRADAL), gnr. 54 Bø øvre (Nykirke/Bødal sogn). Kirken stod i tunområdet for (gnr. 54) Bø øvre og (56) Bø nedre, trolig på Bø øvre da en part av denne ca. 1900 fortsatt ble kalt Kirkebø (NG 198). 1573 hørte dalen under Gausdal hovedsogn, og 1775 stod kun en liden Kirke, en Træebygning i dalen (Schøning I:176). 1780 ble kirkestedet flyttet til (gnr. 32-34. 36) Fosset lenger ned/sørøst i dalen, og nybygget her stod ferdig 1784, jf. ID 85817. Derav det nåværende navnet Nykirke sogn. 1786 var kirken ennå ikke innviet (Hiorthøy 1786:184). Bødalen kalles også Jedredalen etter elva (NG 198). På Nordiska Museet i Stockholm oppbevares to portalplanker kjøpt på Bø, og som av Nicolaysen er datert til første halvdel av 1100-tallet (Skre 1988:59). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Bø øvre og nedre også (dagens gnr. 55) Bø mellom, (50) Brettingen, (52. 53) Solbjør søndre og nordre, (57) Bratland og flere av de nærliggende gårdene kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Bø alene ble 1604 skattet for tre fullgårder (NG 203). Det lå ingen skyldpart i Bø eller de øvrige gårdene til mensa ved Gausdal hovedkirke på 1570-tallet (St. 155), hvilket kunne indikert et tidligere prestebol til Bø kirke. Et brev av 1449 (DN III:801) er av utgiverne ført til Bø sogn på Lesja (se denne), mens Rygh har det under Bø i Gausdal sogn (NG 198). Muligens kan Lesja være det rette, for brevoriginalen skal finnes på en gård i Vågå. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.