Bjørnskinn gamle kirkested

Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for stedfesting er synlige strukturer i flybilde over området samt dette: Eldste omtale av en kirke på (gnr. 10) Bjørnskinn er i 1589 (Biørnskindz kaarszhusz, Thr.R. 87). Biskop Nannestad var aldri innom Bjørnskinn, så det er ukjent hva slags bygning som ble tatt av snøskred rundt 1740. Denne sto i ”et Par Bøsseskuds Afstand” fra der nåværende kirke står, ifølge en beskrivelse fra 1820. Det inngjerdede området der var da ca. 120 m i omkrets. ”Dette får oss med ein gong til å forstå korfor det heiter Kjerkelia rett opp av den gamle kyrkjegarden” (Navnet Kjerkelia er avmerket på ØK om lag 500 m rett nord for nåværende kirke). Trolig ble materialene fra den ødelagte kirken gjenanvendt i nybygget som sto ferdig samme året. Nykirken ser ut til å ha vært en langkirke i tømmer, med sakristi og våpenhus men uten takrytter. Samlet lengde ca. 11 m og største bredde (skipet) ca. 5,5 m. Allerede i 1775 var kirken noget brøstfeldig, og til samme tid påla biskopen sognelyden å drenere inntil kirkegården på ned-/sørsiden, da vannet ”opfylder gravene førend Kisten kommer ned”. I 1819 beskrives kirkegården omgjerdet av en steingard med porter. I 1884 ble det notert at kirken da hadde et sakristi inntil koret i øst. Samme år ble dette kirkebygget revet, og ny kirke – den nåværende – sto ferdig på samme tuft og ble innviet i 1885. Dette er en liten langkirke i tømmer med smalere kor i øst og takrytter helt i vest over skipet (Myrvang 1985:15ff). Det er ikke kirkegård rundt nåværende kirke, og Bjørnskinn gamle kirkegård – som lå rundt kirken som ble tatt av snøskred før 1740 – ble nedlagt i 1913. Den nåværende Bjørnskinn kirkegård ble tatt i bruk i 1913. I tillegg er det blitt opprettet hjelpekirkegårder på Haugen/Åknes (1872), Bø/Nøss (1953), Skjolde (1903), Fornes (1905) og Øygård (1951). I tillegg på Kvalhausen (1872) men denne er nedlagt (Nikolaisen 1985:95ff). Nåværende kirke står bnr. 46 Innergården av Bjørnskinn, i veikrysset der hovedveien går ned til Risøybukta. Stedet for den nedlagte (eldste) kirkegården er ikke avmerket på ØK. I 1589 var Bjørnskinn anneks under Dverberg og ble betjent av hovedkirkepresten annen hver helligdag (Thr.R. 87). Lia opp mot Bjørnskinntinden er sterkt oppdelt i lange parseller, hvor en finner Klokkarlia hhv. Kjerkelia. Tvers av Tranesvågen, inne i bunnen av denne på grunnen til (6) Mjele søndre, renner Kjerkebekken ut mot øst. ”Det går elles den segna at då dei skulle føre trevyrket fram (til den første kyrkja i Bjørnskinn sokn), batt dei syllstokkane saman og kasta dei utfor Gavlneset: ville sjå kor dei rak i land, for der måtte kyrkja bli bygd. Og stokkane rak i land i Tømmerholmen nedfor Bjørnskinn. Og rett oppføre, under fjellet der borte, blei så kyrkja bygd” (Myrvang 1985:30f). (Kildegjennomgang til registrering av midedlalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-81). Tidligere beskrivelse: Fornminne 1: Gammel kirkegård, holdt delvis i hevd opp til 50-årene. Ovenfor fornminne 1: Fornminne 2: Kirke- eller kapelltuft. (jfr. Dverberg, Fiskenes, Bleik, Stave).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.