Bjølstad (Heidal) kirkested - Prestgard nordre

HEIDAL (MYKLEBOSTAD), gnr. 182 Prestegarden (Hedalen sogn). Nåværende Heidal kirke står på (gnr. 185) Hæringstad. Middelalderkirken skal ha stått på (182/2) Prestegarden nordre. Denne var tidligere ”beboet af Præster. Her seer man endnu Tomt af en Kirke, Kirkegaardens Indhægning og Gravsteder. Der blev paa Gaarden omhyggelig bevaret et temmelig stort Bind leselig skrevne latinske Predikener, forfattet efter sigende af den sidste Prest” (boken skulle da være lånt ut til salig Archivarius Schønning mot løfte om tilbakelevering, men ”Løftet er endnu uopfyldt”) (Hiorthøy 1786:36). Schøning (I:98) noterte under sitt besøk få år før Hiorthøy at kirkestedet i 1751 var blitt flyttet om lag to kilometer mot sørøst, fra (181) Bjølstad til Hæringstad, men at gammelkirken da fortsatt sto på Bjølstad: “Den har været kun liden, med et lidet Spiir paa, men staaer nu, og nedraadner af sig selv. Den har ellers tilforn staaet et andensteds, paa Gaarden”. ”Ei segn fortel at grov vanhelging av kyrkjegarden gjorde at kyrkja måtte flyttast. Kor sann segna er, veit ingen. Men i alle fall, på 1500-talet vart Prestegardskyrkja flytt til Bjølstad, grannegarden nordafor (…) Sume meiner det skjedde i 1531, for det årstalet er funni på ein stokk, men helst var det noko seinare (…) Men omsider auka folkemengda slik at kyrkja vart for lita, og det laut byggjast ei større. Den nye Bjølstadkyrkja vart tømra, og ho er rekna som ei av dei fyrste lafta kyrkjene i landet (Ness 1991:3f). Denne kirken besto av et kvadratisk skip med smalere, nært kvadratisk kor og et lite sakristi på korets nordside. Mye tyder på at koret i 1675 (jf. en besiktigelse) var en rest av stavkirken, da det ble beskrevet som en stavkonstruksjon. Det er således mulig at hele stavkirken ble flyttet fra Prestegarden ned til Bjølstad, og at den der ble påbygd/forlenget i vest med nytt skip i tømmer. Koret var råttent i 1675, og kort etter fikk skipet i tømmer tilføyet nytt kor og sakristi i øst, også disse i tømmer, og spor av dette vises i det bevarte skipet. I tillegg en takrytter over skipet i vest. Spor i åpningen fra det tømrede skipet inn mot koret viser at korbuen har vært delt i tre like store åpninger ved to firkantede søyler midt i (Hauglid 1957:119ff). Hauglid (op.cit.) mener flyttingen fra Prestegarden ned til Bjølstad skjedde “i middelalderen”, og at tilføyelsen av skipet i tømmer fant sted i første del av 1600-tallet. På Hæringstad ble ny kirke i laftet tømmer (også kalt Tabor-kirka) innviet i 1752 (NG 83). Denne brant i 1933 og en kopi sto ferdig på samme tuft i 1941. Tømmerkirken på Bjølstad ble stående i ytterligere 70 år. I 1820 flyttet gårdeieren den da noe medtatte bygningen til vollen nedenfor gården, hvoretter den i 1946 ble tatt ned og lagret. I tiden 1956-65 ble så tømmerkirken gjenreist på ny tuft rett ved/øst for Taborkirken, men utenfor dennes daværende kirkegård (Nesse 1991:19f). De bevarte vangene fra stavkirken ble på et seinere tidspunkt remontert i vestportalen på den gjenoppsatte tømmerkirken fra Bjølstad. De er datert til (første halvdel av) 1000-tallet (Hohler 1999:113f). Prestegarden skal visstnok være identisk med den gården som ca. 1320 ble kalt Mycklaboestadum i Hedale (Schøning I:93, jfr. NG 85), og utgiverne av DN III antar at Myklebolstad er synonymt med Store Bjølstad (DN III:103, 136). Prestegarden er således, som Schøning skrev, et bruk utskilt av kirkestedsgården. Bjølstad var en av de største gårdene i Gudbrandsdalen og skal i middelalderen ha hatt adelige eiere (Bratt), og Schøning skrev av 34 middelalderbrev som ble oppbevart i et jernskrin på gården (Schøning I:92f). Adelen på Sandbu skal gjennom giftemål med Bratt-ætta ha hatt kontroll med Myklabolstadir på 1300-tallet (jfr. DN III:103 [1315], III:136 [1323]). Også Hæringstad skal ha hatt adelige eiere (Schøning I:98). På 1570-tallet lå Prestegardenn J hedall til mensa ved Vågå hovedkirke (St. 167), og på 1780-tallet lå 3½ hud til samme kirkes mensa mens 1 hud lå til oppsitteren (Hiorthøy 1786:36). På 1570-tallet lå kirkens (ringe) inntekter til bøndene på de to bruk av Bjølstad, mot at de holdt bygningen ved like (St. 169). Rett nordvest for tunet på Bjølstad ligger Kjørrmyra, rimeligvis et minne etter den tiden Heidal kirke sto på denne gården. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21). Eldre beskrivelse: I en klart markert haug som nå er fjernet, fant professor Schreiner i 1925 en rekke oldsaker: C23691: Skjoldbule R 562, pilspiss R 539. C23692: Jernring. C23719: Kam av bein. I samme haug er senere funnet deler av gravstein med rik dekor, d 0,5m, t 0,1m. Ved registreringen ble det funnet nok en bit av en lignende eller samme stein. Skisse 1 og 2. Delene oppbevares hos Semon Prestgard, Bjølstadmo. Kirkegården ble flyttet i 1630 fra Prestgard til Bjølstad pga vanhelligelse. Årstallet 1531 er skrevet på Bjølstadkapellet.De eldste delene ble overført fra kirken på Prestgard. Portalplankene dateres til 1050.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.