Bagn gamle kirkested

BAGN ST. OLAV (?) («ULE-KIRKEN»), gnr. 39 Bagn søndre (Bagn sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 39) Bagn søndre er i 1375 (Bagns kirkiu, DN IX:168). Da sto kirken uten egen prest, for det var hovedpresten i Aurdal som i et brev kunngjorde at en utbetaling av skadeserstatning hadde funnet sted på gården Erikstad i Bagn. Siste gang kirken og sognet nevnes er i 1556 (Bangs kierke sognn y Vallers, DN VII:786). Kirken nevnes ikke i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620 og må være lagt ned før denne tid. Nåværende kirke står på (38) Prestegarden, på Begnas østbredd under 100 m nord for prestegardstunet som tydelig er skilt ut fra (39) Sørbøen (Bagn søndre). Middelalderkirken sto rundt 380 meter opp/nordøst for nåværende kirke (39/100). Denne ble reist i 1735: «Da hadde bygda vært uten kirke ei tid, og det er egentlig tynt med opplysninger om den gamle stavkirken. Den sto på gården Ule (Urde) i østre Bagn [tilsvarer gnr. 39, NG 227-228], tuften er bevart og fredet, men ikke utgravet». En portal fra den gamle stavkirken havnet i en gammel stue på gården [gnr. 55] Trondshusåsen da kirken ble revet, og den kan dateres til første halvdel av 1200-tallet. ‘Ule-kirken’ kan ha gått ut av bruk før 1685, for da er den ikke nevnt blant Valdreskirkene. Men den kan ha blitt stående i enda 50 år, for ifølge tradisjonen skal materialer herfra være brukt ved byggingen av nykirken i 1735 (Jahnsen 1983:79). Navnet Bagn er i dag bygdenavn, altså mest trolig en gammel storenhet (‘gaardsklynge’), jfr. Ogmundagarde i Bagne, Grimsgarde i Bagne, Oþena gardh j Bagne (NG 241), og der kirken ble bygd på et av brukene i denne. Rygh antar at Bagn kirke er identisk med det i 1328 omtalte kapell under Reinli kirke (NG 224). Dette er mindre sannsynlig. I og med at så vel Bagn kirke som sogn er nevnt så seint som i 1556, er det større sannsynlighet for at denne kirken fram til utpå 1500-tallet var en regulær kirke, og at kapellet ved Reinli var en ellers ukjent kirkebygning i grendene Reinli/Bagn. Lokalt kalles kirken Olè (Ule-)-kyrkja (Hermundstad 1961:192), så muligens var den dedisert St. Olav. «Paa Lærskouen en fierdingveigs søndenfor den gaard Bang kaldet …(ligger en kilde)… som de kalder St. Oles kilde… Ved samme kilde nedsedtes af de reisende og andre som gaar der forbi smaa trekaars, saa der er mange kors nedsedt rundenom, og tedt ved kilden paa begge sider, dog bliver dise kors bortsnaped og kuldkasted af jeslebørn, og andre drenge, derhoes er og en halffmiilstolpe bestaaende, saasom denne kilde er tedt og trax ved almindelige kongevei beliggende» (Røgeberg 2004:175). Denne kilden (Olavskjelda) er merket av på ØK oppe i fjellet sørøst for tunet på Sørbøen (CD 066-5-3), jf. ID 21853. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, revidert 07.10.13) Eldre beskrivelse: Stavkirketuft. Et område på ca 50x50m er tydelig forhøyet i terrenget. Det sees ikke fundamenter etter kirken.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.