Austbø kirkested - Hundvåg gamle kirkested

AUSTBØ (HUNDVÅG), gnr. 7 Austbø (Hetland/Frue sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 7) Austbø er i 1300 da også presten der nevnes (Hunduoku kirkiu, DN IV:48). Kirken skal ha stått rett ned/sørøst for gårdstunet, på det som i dag er eiendommen (bnr. 49) Austbøgeilen. Her skal et «udjævnet Fundament til en Kirke» være registrert, og kirken skal ha vært en romansk steinkirke fra midten av 1100-tallet (Lexow 1958:32). Kirken er ikke omtalt i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620, så den må være lagt ned før den tid. Samtlige av dagens gårder på øya må være delingsprodukter av en gård Hundvåg, men det kan være vanskelig å avgjøre når delingsprosessen satte inn. I og med at det på den gamle krongodsgården (gnr. 6) Husabø finnes et 3,1 m høyt steinkors, og kirken nok stod på Austbø der en gravhaug kalt Krosshaug tidligere lå rett ved kirken (Lexow 1958:32), kan det være at Husabø og Austbø var separate gårder allerede i tidlig middelalder. På 1400-tallet lå trolig Hundvåg kirke øde, eller den var gått over til å bli gårdskapell (oratorium), for på denne tiden lå Hundvåg til bykirken Vår Frues sogn (DN IV:858). 1745 var kirken for lengst revet, og på slutten av 1800-tallet ble det tatt stein fra ruinen til bruk ved restaureringen av Stavanger domkirke. Deretter ble fundamentet utjevnet (Lexow 1958:32). Presten Aslak ved Austbø kirke var bror av daværende biskop Arne, og han tok dermed brorens side i dennes konflikt med sine kanniker rundt 1300. På et tidspunkt ble Aslak sammen med prestene på Høle, Fister og Soma dømt til pengebøter for urettmessig å ha lyst en rekke menn i bann (DN IV:48). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016) Dyrka mark, og tun. I følge Helliesen skal dether ha ligget fundamentet til en kirke. I dag ingen synlige spor på overflaten.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.