Storie
Kirkested

Austad gamle kirkested

Fra Riksantikvarens beskrivelse

AUSTAD [gamle], gnr. 14 Austad søndre (Austad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 14) Austad er i 1328 (ecclesia de Audestar, PN 24). Prest ved kirken nevnes ikke i middelalderen, men i følge lokal tradisjon skal det ha vært prestegard på Breiland sør mot skogen – om lag 300-400 meter sørøst for kirkegården (Austad 1980:7). Rundt 1620 lå det da også ei tønne korn i landskyld av søndre Austad til presten ved Bygland kirke (St.S. 177). Trolig ble Austad som så mange andre kirker stående uten egen prest i tida 1350-1400. Rundt 1620 var Bygland hovedkirke med annekser på Austad, Sandnes og Årdal (St.S. 174f). I en besiktigelse 1628 ble det notert at kirken hadde «en Funt gjort som it lidet Fodekar, med Gjorder paa». Materialet nevnes ikke. Solhaug mener den antagelig har tilhørt Bygland stavkirke (2001:29). Fonten er hos Solhaug likevel katalogisert under Austad kirke, og det er ingen grunn til å anta at den har hørt hjemme noe annet sted. Middelalderkirken stod på (14) Austad søndre, der den inngjerdede kirkegården ligger rett vest for gårdstunet. En stavkirke fra rundt 1200 ble revet i 1668 og erstattet av en liten langkirke i tømmer. Denne ble i sin tur revet i 1880, da nytt kirkested ble opprettet på (9) Tveit om lag 6 kilometer lenger opp i dalen (Austad 1980). På den gamle kirkegården ble det i 1933 reist et tårn som gravkapell. Austad søndre og (13) Austad nordre dekker østbredden av Otra ned til utløpet i Åraksfjorden. Bjelland (2000:213ff) refererer en kilde biskop Jens Skielderup som i 1572 omtalte kult av et stedlig kors i eller ved Austad kirke: «[…] men mand skal og befrykte at der kand opkomme med tiden saadan Vandbrug der hoss som skede udi Paffuedømmet hoss Kaarsit i Fana, Opedal, Rørigedal, Eustad oc mange andre steds her i Norge». To høye og flate steiner ved kirkegården antas lokalt for å ha vært gapestokker (op.cit. s. 6). Mer trolig er de bautaer fra førkristne graver. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
4 enkeltminner
Stedfesting
± 5 m

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.