Aurskog gamle kirkested

AUR (-SKOG) STA. MARGARETA (hovedkirke), gnr. 31 (=192/1) Prestegården (Aurskog sogn). Dagens Aurskog kirke ble bygd i 1882, tvers av veien og omlag 50 m øst for der den gamle kirken stod. Den gamle kirkegården er fortsatt i bruk (Lillevold 1968:399f, NK 82). I 1394 ble prestbolet ført som prestbolet alt Aur og med skyld (RB 452) og var rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Aur er det gamle navnet på (dagens gnr. 192) Prestegården (NG 171). Gnr. 192 består av en lang rekke bruk, derunder (bnr. 10) Aurheim, (bnr. 49) Kirkeby, (bnr. 4) Presterud, (bnr. 30, 26, 29, 42) Hauggårdene, (bnr. 11) Myrvollgårdene, (39, 50, 51) Romhusgårdene, (bnr. 109) Stubberud samt det nedbygde bruket Klokkerstua. Houg lå på 1570-tallet til mensa ved Aur kirke og ble da brukt under prestegården (St. 120), og det er trolig samme skyldpart vi finner liggende til kirkens mensa i 1394 (RB 452). I 1394 het det at kirken da ennå ikke var vigslet, non dedicata (RB 452). I 1400 skulle presten gjøre åbud hver tredje vinter på prestbolet vider Aurskirkiu, og samme året tok biskopen under visitas 3 nattleger firir Aurskirkiu ok Blaker og han tok (samlet) 6 huder i katedratikum av disse kirkene årlig (RB 562). 1426 skulle biskopen under visitas ha ij næter a Aurskoghe (DN IV:829). Rett ved prestegården ligger Preståsen, innved kirken i sør finnes Kjørksanden. Tett ved Aurskog kirke og sør for denne fantes tidligere en helligkilde kalt Sta. Margaretas kilde, og en lignende kilde fantes på Kisteberget ved Einerud (Lillevold 1968:46, 541, NK 82). Til Margaretakilden skulle det ifølge en opplysning i 1734 ”paa visse tiider været holdet vahlfarter” (Røgeberg 2003:378). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkrikesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.