Auran kirkested

AURAN, gnr. 71-75 Auran (Skatval sogn). Stjørdal kommune. Auran må ha vært en av de største gårdene i Trøndelag i middelalderen med sine til sammen 13½ spann i skyld i 1661. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 71-75) Auran er indirekte ved sognet i 1520-21 (NRJ II:186). Ved fundamentering av nybygg eller ved grøftegraving er det i løpet av 1900-tallet framkommet skjeletter i en dybde av 0,6 m under gårdsplassen, under buret, kårstua og under hovedbygningen på den østligste av de tre tungruppene på gnr. 73 og 74 av Auran. Kirken skal ha stått på grunnen til gnr. 74. I tillegg er det stedvis observert en kulturlagstykkelse på opptil 1 m. I 1932 ble det gravd kjeller på Auran, og det ble påtruffet skjeletter uten kister ”just der hvor kirken hadde stått”. I 1589 ble kirken på Auran bestemt nedlagt. Schønings eneste kommentar i 1774 (II:16) er at det tidligere skal ha stått en kirke på gården (Brendalsmo 2006:556f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Auran. Schøning nevner følgende fornminner på Auran i 1774 (II:200): “Den [Auran] maae, i gamle Dage, ogsaa have været en Gaard af stor Betydenhed; thi vesten for den ligger en temmelig stor rund Kiæmpe-Haug; neden eller sønden for den, endnu en anden; og neden for denne, mod S.V. omtrent, staaer en Bautastein, 4 Al. høi, øverst 2 1/4 Al., nederst ved Jorden 2 1/2 Al. breed”. Den store bautasteinen Schøning nevner står fortsatt nede ved sjøen, og ”Bròkhaugen”, som skal være den største haugen i Nord-Trøndelag etter Herlaugshaugen på Leka, ligger like ovenfor. I flere utpløyde gravhauger på Auran skal det være funnet båtsøm (pers.kom. Per Agnar Auran). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkrikegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.