Åsekjær

1931: Ved befaring av A. Bjørn og S. Grieg fra Oldsaksamlingen 28.05.1931, ble det oppdaget en hustuft like nord for husene på gården Åsekjær. Hustuften er 5,20 m bred og opptil 20 m lang. Området var da overgrodd av kratt, mose og lyng. Det ble foretatt fem prøvestikk (?) på forskjellige steder på tufta uten funn av kulturlag eller oldsaker. Hustuften fremstod som forhistorisk. 1964: Feltet består av ca 14 rundhauger og 1 hustuft. Hustuften finnes på beitet i feltets SØ-kant. Den er NØ-SV-orientert og synes å være delt ved en tverrmur i 2 rom, hvorav det NØ-ligste er det minste; mål: L 3m. Langveggene er tydeligst; de består av en rad større og enkelte store rundkamp. Inngangen har muligens vært midt på SØ-langside. I det indre er det lite stein som er synlig. Gressbevokst. Urørt. Mål: L 20m, br ca 5m. Haugene på beitet er nærmest jordblandede røyser, bygd av grov rundkamp. De synes urørte. En av de største haugene ligger NV for husene, i feltets NV-del og finnes i en klynge med bartrær. Den har et svakt søkk i toppen. Haugens d 12m, h 0,2-0,3m. Nærmere våningshuset i ØSØ-lig retning finnes en haug med potetkjeller. En haug SØ for våningshuset i N-kant av tunet er feltets største haug. SV-siden er sterkt ødelagt. D ca 15m, h 1,5m. 2 hauger i denne del av feltet er fjernet av gårdens bruker 1964 i forbindelse med utvidelse av haven. Den ene gikk inntil NØ-veggen av våningshuset og hadde fotkjede av flate bruddstein; også i haugen var det samme slags stein. Intet tydelig gravkammer fantes. Den andre haugen som er fjernet lå et par m lengre NØ. Litt av kanten er fortsatt synlig. Haugene var tomme. Tvm ca 10m, h 0,5m. Samtlige av de bevarte haugene er steinblandede. Gjennomgående d 4-8m, h 0,5-1m. 1982: Befaring på feltet av Egil Mikkelsen, Oldsaksamlinga. Det ble stukket med jordbor inne i hustufta og påvist trekull. En skubbekvern lå i muren utenfor våningshuset (funnet utenfor tufte i følge eier). Minst en annen skubbekvern skal være funnet i samme område. Det styrker mistanken om at det freier seg om en hustuft fra jernalderen. 1983: Opphevning av fredning (06.12.1982) for røysa, da dette området var søkt frigitt for nydyrking. Røysa lå ca 10m Ø for en større gravrøys ute i åkeren og V for tunet på gården. Røysa ble tolket som mulig koksteinsrøys da det ble funnet skjørbrent stein, leirkarstykker og kull. I hustufta ble det funnet en jerngjenstand, ved søk med metalldetektor. Den ble påvist nær ildstedet. 2023: Gravfelt. Tidligere registrert 15 gravhauger, 1 koksteinrøys og 1 tuft. Flere av gravminnene er fjernet, men til sammen fem gravhauger (enk.1-5) og en tuft (enk.16) ble gjenfunnet og innmålt. Den største dominerende gravhaug (enk.2) er omgjort til en potetkjeller. Huset på eiendommen er plassert midt i gravfeltet, og tidligere beskrivelse forteller om gravminner nære husveggen som i dag ikke ble observert. Siden forrige registrering har det vært nydyrkning NØ for enk.1-2. Området/hagen bærer også preg av å ha vært dyrket tidligere. Her ligger det blant annet to røyser, tolket som rydningsrøyser (ID 42969). Enk.3 er forstyrret av husdyr, og i dag står det en liten bygning som ikke er i bruk i dag. NV for enk.1 er det potensiale for å være 1-2 store, men lave gravhauger. Utfordrende å finne avgrensing da disse er utflytende, men beliggenhet er god.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.