Århus

I følge litteraturen har det på Århus ligget mange gravhauger. På V-siden av E-76 der skogen enda står er terrenget urørt bortsett fra dyrket mark nærmest gården og 2 villatomter. Grunnen er meget blokkrikt, og stein ligger samlet i dagen oppå en rygg. Ved første øyekast kan enkelte av disse steinsamlingene se ut som gravrøyser. Mellom den N-ligste villatomten og jordene SV for husene er det en god del rydningsstein i form av røyser og steingjerder. Den S-ligste villaen på Årtun, 60/5,7 ligger på grunnen til en tidligere husmannsplass, kalt Moen. Tvingelid fortalte at det NV for villaen var en grop med voll omkring. Dette var rester av en kjeller på plassen. Han fortalte også at da man i sin tid holdt på med anlegget av den nåværende veien (E-76), solgte de på plassen kaker til veiarbeiderne. Derfor ble også plassen kalt Kakumoen. Ca 115m Ø for avkjørsel til Årtun og ca 7m S for gårdsveien til Århusmoen finnes en rund kullgrop markert med voll. Lett synlig. Gropen smalner sterkt av mot bunnen, som er meget myk. Samlet d ca 6m, gropens d ca 4m, dybde ca 1m, men har nok vært dypere. På V-siden av E76 ligger idag regnet fra S: En pallefabrikk, en montørstasjon og et ubebygget område, som er snauhugget. Dette området bærer preg av å ha vært dyrket, i det bakken så å si er steinfri. I N og S begrenses det av rydningsstein i form av steingjerder, uregelmessige steinansamlinger og runde og avlange rydningsrøyser. Kristian Tvingelid kunne bekrefte at området hadde vært dyrket, i det jordene til plassen Moen lå på begge sider av E-76. Kristian Tvingelid som bor på Årtun, hadde på 1930 tallet arbeidet på Århus mens Sveinung Aarhus eide den - på 1930-tallet. Han kjente til fornminnene på eiendommen, og etter hans opplysninger må en anta at gravhaugene og 4 røyser ved elvens utløp fra Flatsjå (Flatdalsvannet) forlengst må være fjernet, bl.a. fordi vannet er senket og nytt land innvunnet. Lokaliteten Kaldalløkka hvor C33235: Rangle av jern er funnet ligger mellom E-76 og S-enden av vannet. Sveinung Aarhus hadde fortalt Tvingelid at det på dette området skulle ha ligget et kapell. Alle spor av dette er også borte. På kartutsnittet som følger Kellers innberetning 21.11.73 er avmerket halvparten av en røys på Ø-siden av E-76 og en røys på veiens V-side. Begge ble gjenfunnet i 1979. Den halve tegner seg idag som en grop omgitt med voll. Umulig å avgjøre sikkert om hva her har ligget opprinnelig. Den "hele" røysen på motsatt side av veien tegner seg som en steinansamling med vag, uregelmessig markering, dekket med mye kvist. Takket være Tvingelids opplysninger må en ha lov til å slutte at røysen er en rydningsrøys. Ved kontroll 11.05.1988 ble det oppdaget 3 gravrøyser innenfor det avmerkede området. Røysene ligger samlet med innbyrdes avstand ca 2m, og den NV-ligste ligger 25m SV for tårnet på travbanen. Alle er runde, klart markerte og lett synlige i terrenget. De er bygd av små til mellomstor rundkamp og alle har grop i midtpartiet, d 1-1,5m, dybde 0,3m. Småbusker vokser på røysene. D 7-7,5m, h 1m.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.