Andenes gamle kirkested

ANDENES, gnr. 42 Prestjorden (Andenes sogn). Eldste omtale av en kirke, med en res.kap., på Andenes er i 1589 (Andenesz kircke, Thr.R. 87f). Fra kirken er bevart en lang rekke inventarstykker fra seint 1400- og 1500 tallet, men det eldste objektet er en Hallvard- eller Magnusfigur fra slutten av 1200-tallet (Bugge 1932:11). En kirke på stedet ble revet i 1600, og et nybygg – trolig innviet 1607 (Nicolaissen 1907:191) – fikk stå til 1734. Da ble det bygd ny, en langkirke i tømmer som sto til 1830. Deretter ble det reist en kirke som sto til nåværende kirke – en langkirke i tømmer med tårn i vest og et sakristi på hver side av koret – ble innviet i 1876. Nåværende kirke ble bygd (på gnr. 57/2 – ikke oppført i NG) om lag 400 m sørøst for det gamle kirkestedet der samtlige av de eldre kirker har stått. Prestestuene har hele tiden ligget rett ved kirken. (Bjørvik & al 1976:18f). I kallsboka heter det at ”Kirken led meget ondt omkring 1820 – da fiskerne hadde taget sig den Frihed at tørre sine Garn i Kirken” (op.cit. s. 10). Rundt 100 m mot sørsørvest for nåværende kirke ligger en kirkegård, drøye 500 m sørøst for den middelalderske. Andenes gårdshaug ligger langs Sjøgata nord ved havna. Den er 265 m lang og 50 m bred, datert ved utgravinger til 1300-1700. Over dette ligger lag etter brannene i 1886 og 1948. Den middelalderske kirkegården ligger i sørvestskråningen av gårdshaugen, på bnr. 1 av gnr. 42 Prestjorden, rektangulær med utstrekning 54x28 m og omgitt av et 1 m bredt og nær 1 m høyt steingjerde. Midt på kirkegården ses jordvoller etter den yngste kirketufta: skipet 15x10 m, koret 3 ½ m langt og 5 ½ m bredt (Simonsen 1991:92). Denne kirkegården er ikke i bruk (Norge i Bilder). I 1589 var Andenes residerende kapellani i Andenes prestegjeld men med hovedkirke på Dverberg (Thr.R. 87). I 1771 ble det eget prestegjeld (Solhaug 1993:33). Før dette må Andenes ha vært hovedkirke, i og med at Andenes ved reformasjonstiden var et av de 20 kannikgjeld i Nidaros bispedømme og lå da til kantor (Dybdahl 1989:190f). Andenes var fra 1770 eget kall men ble i 1804 igjen lagt under Dverberg (NG 402). Andenes med underliggende annekser var tidligere en forlening: ”Annenes (…) er et præstegielld og et foderij, och haffuer her paa dete Annenes wdi gamlle dage verret borgemester och raad (…) og paa det samme land er et skiønt fiskeværd, og der boer en stor hob fiskere, og der drages det aller beste rav, som man finder ved all Nordland side, og der bruges en stor handel, og er saa godt som en halv kiøbstad. Mig er berettet og sagt af gamle trofaste dannemænd, at de borgemæstere og raadmænd udi Bergen have havt det samme leen udi forlening af kongen, dog med saadan vilkor at 6 eller 7 af dennem skulde være her hvert aar, udi dette fiskevær Andenes [fra ca. 1450 var Andenes forlent Munkeliv kloster i Bergen, fra 1528 Bergens rådmenn], og naar laugtinget stod, da skulle de sidde hos laugmanden og hialpe hver mand til rette, baade fattig og riig, saa at det kunde gaa ligelige til udi all maade, og somme sige, at disse som have havt Andenes udi forlening have været herremænd, ridder og riddermænds mænd, og alligevel haver de været borgemestere og raadmænd udi Bergen, og er ikke end længe siden, at der var 2de herremænd, som bode der, og havde det udi fri forleening” (Schönneböl 1591/1895:181, 213). Hvorvidt de bergenske lagmenn faktisk bistod de lokale tingmenn kan være usikkert, men de faktiske forhold er at i 1447 fikk Alf Knutsson Andøya i len mot å gi en del av inntektene til munkene ved Hovedøya kloster. På 15- og 1600-tallet og i første halvdel av 1700-tallet var øya en egen sysle, som ble gitt stadig vekslende danske adelsmenn i forlening. I 1525 lå den til Vincent Lunge, i 1528 til de 24 bergenske rådmenn, i 1533 til bergensbiskop Olav Torkelsson, deretter adelsmennene Jon Teiste, Nils Trolle og Jørgen Daa, fram til lenet i 1660 ble slått sammen med Nordlands Amt og ble styrt av en amtmann (Nicolaissen 1907 m/ref.). Som Rygh (NG 403) anfører er matrikkelnr. 43-50 og 53-59 på (selve nordspissen av) Andenes ”nu ubrugelige” – trolig pga. ekspansjonen av tettstedet Andenes etter 1723. Således er opphavsgårdens navn blitt grendenavn, men ikke egen gård. I bukta rett ut/vest for kirken ligger Prestholmen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81). Eldre beskrivelse: Fornminne 1: Kirkegård, rektangulær form, lengde 54 m Ø-V, bredde 28 i Vende, 22 m bred i Ø-del (innvendige mål). Rundt kirkegården går det en fra 70 - 80 cm opptil 1 m bred og 3/4 m høy gråsteinsmur, pent murt opp og stort sett bra bevart (1964). På toppen av steinmuren står nå et moderne lavt, nettinggjerde. I vestre gavl av muren er en 4 m bred portåpning. Innvendig er kirkegårdsområdet overvokst med gress og ugress. Tuet og ujevnt terreng, seljetrær plantet langs muren, spesielt i SØ-hjørne.Inne på kirkegården står en del gravmonumenter, viktigst er 3 fine gravsteiner (se rapport). Dessuten står det 3 gravkors av jern her (1860-tallet) og et par mer moderne gravsteder. Omtrent midt på kirkegården er spor etter: Fornminne 2. Kirketufta, rektangulær, orientert Ø-V, 15 m lang og 10 m bred (utvendig målt) med korutbygg på Ø-siden 3,5 m langt og 5,7 m bredt.Vollene er ca 2 m bred og knapt 1/4 m høy, spesielt tydelig langs skipets Slangside og rundt koret. Vollens bredde ved koret er ca 1 m. N-langside er mer utydelig, her er flere graver sett ned i vollen, bla. står her 2 av de 3 jernkorsene. Midt i skipet er en langstrakt, grunn fordypning ca 10 m lang og 5 m bred.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.