Åmot gamle kirkested - Åmot prestegård

ÅMOT (hovedkirke), gnr. 9 Åmot prestegård (Åmot sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 9) Åmot prestegård er i 1574-77 (Amodtt kiercke, St. 196), av sognet i 1400 (Amot sokn j Austædalum, DN X:97). Prest ved kirken nevnes i 1510 (Fosvold 1935:201). Ifølge Lillevold (1967:246), med referanse til et kirkeregnskap ført i kirkens eksemplar av Missale Nidrosiense, skal det være bygd ny kirke på Åmot 1529. Muligens kan dette «nybygget» ha vært et større ombyggingsarbeid, for en stavkirke på Prestegårdsjordet skal være revet i 1628 og erstattet med en tømmerkirke med korsformet grunnplan. Denne ble deretter revet i andre halvdel av 1700-tallet og nykirken reist 675 m lenger mot i 1786, hvor også nåværende kirke bygd 1902 står (RAA). De eldre kirkene sto på prestegården «der Prestegaardsjordet no er, beint upp fraa Prestsjøen» (Nergaard 1921:110), det vil si i hellingen ned mot Prestsjøen og sør for nåværende tunbebyggelse på prestegården, på villaeiendommen gnr. 9/89. Veien skal ha tatt noe av kirkegårdens vestparti, og da rekkehusbebyggelsen sør for villaen ble etablert ble det observert skjelettrester da terrenget ble senket inn mot villaeiendommens sørgrense. Et eldre foto viser at kirkegårdens avgrensing nok har vært sirkelformet. Prestegård til kirken nevnes første gang i de foreliggende kilder i 1574-77 (Amodttz Prestebollig, St. 196), et bruk av kirkestedsgården. Åmot var fortsatt rundt 1660 største gården i bygda, og i 1723 var samlet skyld for adhel Amoth og prestegården inkl. ødegården 6 huder og 3 kalvskinn (Lillevold 1967:248, 250). Det kan se ut til at den delen av Åmot som ikke var prestebol, adhel Amoth, fram til 1493 fortsatt var i bondeeie, for dette året ble gården testamentert til en alterstiftelse ved Hamar domkirke (DN I:976). Prestegården var opprettet som egen driftsenhet ikke lenge før dette, trolig i løpet av første halvdel av 1400-tallet. Videre kan det se ut til at adhel Amoth var krongods på et seinere tidspunkt, i etterreformatorisk tid (Lillevold 1967:245). På slutten av 1500-tallet lå følgende kirker som anneks til Åmot hovedkirke: Elffuedal Øtther, Ytthre Rindal og Øffre Rindal (St. 197f, JN 14). I 1743 var Aamodt hovedkirke med Storelvedalens kirche som anneks (Røgeberg 2004:121). Det er mulig at den siugurder niclesson prester i vinnedale (=Rendal) som nevnes 1444 (DN XXI:424) var hovedkirkeprest ved Åmot kirke, men mer sannsynlig er det at det på dette tidspunkt fortsatt var egen prest i Rendal – og da mest trolig på Hornset der det er belagt prestebol så tidlig som i 1520. Rett ut/øst for prestegården i Glåma ligger Prestegårdsøya, og rett i sør ligger innsjøen Prestsjøen. (kartreferanse: CT 073-5-2). (kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 29.11.2016) Registrering 1977: Kant i kant og Ø for rv 3: Rester etter kirkegård. Tilhørte trolig kirken som ble revet i 1630 Da aldersboligene ble bygd, senere enn 1970, ble det funnet hodeskaller og beinrester. Hagbart Hartz bygde huset på kirkens grunn i 1938. Grunnsteinen til kirken ble d da fjernet. Påvist av Kåre Halvorsen, 2450 Rena.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.