Storie
Kirkested

Åmot (Bunes) kirkested

Fra Riksantikvarens beskrivelse

ÅMOT (BUNES), gnr. 161 Åmot (Setskogen sogn). Setskogen kirke stod tidligere på (gnr. 160/2) vestre Bunes men ble 1875 flyttet til (154/1) Kinnestad nordre i den sørøstre enden av innsjøen Setten. Stedet der kirken stod, rett sørvest for tunet på vestre Bunes, er avgrenset og merket med ”Gml. Kirkegård” på ØK. Området skal i dag bli kalt Kjørkejordet eller Kjørkeflaen (pers.kom. Olaug Fostås 2005). Ifølge Rygh ble den første kirken i Setskog reist i 1656 (NG 203). I en kilde fra 1743 berettes at bøndene da fikk kongelig tillatelse til å oppføre kirke og at de på egen bekostning vedlikeholdt bygningen (Røgeberg 2003:387). Det er likevel sannsynlig, nær sikkert, at det stod kirke på Setskogen også i middelalderen og at nybygget 1656 skjedde på gammelt kirkested. Generelt er det slik at det ikke ble opprettet nye kirkesteder på 1600-tallet utenfor byene eller på steder som var sterkt involvert i tømmerhandel eller bergverksdrift. Mer avgjørende er det at Setskog kirke har en romansk døpefont i kleber. Det er blitt hevdet at denne må komme fra Løken gamle kirke (NK 112). Det er mer sannsynlig at døpefonten har hørt hjemme i en middelalderkirke på Bunes enn at den skulle være fraktet dit fra Løken – spesielt når det ikke finnes antydninger i kildene eller lokal tradisjon på at en flytting skulle ha funnet sted. At kirken ikke er nevnt i middelalderen (RB, St., JN) behøver ikke bety annet enn at kirken på slutten av 1500-tallet var sterkt forfallen eller at den hadde vært nedlagt siden 1400-tallet engang. Det er ikke ukjent at kirkesteder kan tas opp igjen etter 200-300 år, når mer eller mindre avfolkede bygder etter hvert gjenopptar et noe høyere aktivitetsnivå. En mulighet er også, ut fra lokalitetsnavnet Kjerregårdsåkeren på en åkerflate på Åmot (pers.kom. Olaug Fostås 2005), at kirken der kleberfonten befant seg stod oppe på Åmot. Således kan kirketufta nede på Bunes være stedet der kirken ble reist i 1656. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navntyper bør vi kunne gå ut fra at Bunes er bruk av (161) Åmot, i og med at Bunes ikke er nevnt før i 1594 (NG 205). Det ble ikke ført bygselparter i Åmot eller Bunes til mensa ved Løken hovedkirke på 1570-tallet (St. 121f), hvilket kunne ha gitt indikasjon på et tidligere prestbol ved en kirke på gården. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkesteder av NIU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
3 enkeltminner
Stedfesting
± 5 m

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.