Åmdal 2

Kontrollregistrering (23.03.2026) I forbindelse med kontrollregistrering i Askeladden ble det gjennomført befaring i området 23.03.2026 av Ghattas J. Sayej og Snorre Haukalid. Gravfeltet Åmdal 2 ble målt inn, og en rekke enkeltminner ble registrert og innmålt. Lokaliteten består av 11 gravrøyser, 5 røyser, 1 rydningsrøys og 1 aktivitetsområdet. -------------------------------------------- Kontrollregistrering (25.08.2023) Kontrollregistrering utført 25.08.2023 av Morten Kutschera. Gravfelt er skilt ut fra ID 22624, og består slik det nå er definert av tre langrøyser og ni rundrøyser av varierende størrelse. Sistnevnte er gjennomgående små, og én faller inn under kategorien tuerøys. Fem av røysene, deriblant to av langrøysene og tuerøysen, ligger i en klynge på en bergknatt. Lagrøysene er mellom 13 og 9 meter lange og 7-3 m brede, og høyden varierer fra ca. 1,2 m til rundt 50 cm. Den største er orientert SSV-NNØ, og er bygget opp av rundkamp. De to minste ligger side om side, orientert Ø-V, og er lagt opp av en blanding av sprengningsstein og rundkamp. Rundrøysene er generelt små og lave. De har en diameter på mellom 12 og 2,5 m, men de fleste faller innenfor 5-7 m. Høyden varierer fra ca. 1 m til rundt 40 cm. Det er både brukt rundkamp og sprengningsstein i konstruksjonen. Til disse regnes tuerøysen og en liten, utypisk røys av sprengningsstein. Den romslige utstrekningen på det tidligere definerte gravfeltet, sammen med upresise beskrivelser, gjør det vanskelig å vite hvilke av gravminnene - bortsett fra de mest opplagte - som figurerer i den eldre beskrivelsen. Røysene ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser. -------------------------- Eldre beskrivelser (ID 22624): Feltet består av 6 rundrøyser, 3 langrøyser, minst 10 gravhauger samt 1 veifar. 1. De 6 rundrøysene består av rundkamp. Det har vært gravd i 4 av dem. I den NØ-ligste er det et tørrmurt rom, 3 x 3m og ca 2,5m høyt, bl.a. brukt som hønsehus. Ikke opprinnelig, men uvisst hvor gammelt det er. I den NV-ligste er en åpen hellekiste helt i toppen; den er mannslang, ca 0,50m br og ca 0,60m dyp. Røysenes d 12-1-17m, h 1-3m. 2. De 3 langrøysene er orientert N-S og VSV-ØNØ. Består av rundkamp og er bevokst med gras. L 17-20m, br 5-7m, h 0,75-1,5m. 3. Av rundhaugene er 6 sikre og 3-4 noe usikre. De to største som ligger i feltets S-ligste del, er ødelagt ved pløyning, men toppene synes uskadde. Den N-ligste haugen ligger på en morene som heter Kjunehaugen. Selve morenen som måler 30x20x5m ligner sterkt på en gravhaug, men er sannsynligvis naturdannelse. En rundhaug som ligger oppå den har i midten en fordypning, l 2m, dybde 0,3m. Haugenes d 0,75-2,5m. Veifaret 003890 ligger i tilknytning til gravfeltet. --------------------- Dokumentasjon Registrert av: A. L. Christensen 16. og 17. 06. Referanser Jens Kraft: "Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge", 3. del (1826), s. 567, nevner flere gravhauger, bl.a. en merkelig 10-12 Favner lang gravhaug. S. Grieg: Listas jernalder. UO skrifter. B.I (Oslo 1938) s. 193. Åmdal, gnr. 77. "---i 1934 lå det tre gravhauger ca 100m S for husene". Beskrivelsen videre passer med de tre største rundrøysene i feltet. Vest-Agder fylkeskommune: Listaprosjektet Del-2 1991. F.nr. 273:77 og 279:77

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.