Ål gamle kirkested - Ål prestegård

ÅL (hovedkirke), gnr. 111 Ål prestegård (Ål sogn). Nåværende Ål kirke ble oppført 1880, ca. 300 øst for den eldre stavkirken Denne, som stod som integrert del av prestegårdstunet, ble revet mens den nye ble reist. Tuftene etter kirken ligger i dag godt restaurert som et inngjerdet parkområde på gnr. 111/1 Ål prestegård, hvis opprinnelige navn er Ål. Bygningens orientering har vært noe mot nord (VSV-ØNØ), jevnt med bredsiden mot terrengfallet. Den hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning. Myntmaterialet fra de arkeologiske undersøkelsene på 1950-tallet antyder at kirken ble reist i siste del av 1100-årene. Etter at den nye kiken var reist ble den gamle kirkegården satt i stand i 1959. Den omgis av en torvtekt steinmur, og stavkirkens fundamenter er markert i grunnen (NK 83ff, 106). 18 august 1402 var biskopen på visitas på Ål (DN V:422). Kirkestedsgården var tingsted i seinmiddelalder (DN II:1029). Nedenfor kirken, ved nordbredden av Hallingdalsåne, heter det Prestegårdsjordet, og vestnordvest for kirken ved nabogården Levol heter det Prestegårdsbakkan. Nord for prestegården, inne i fjellet under gnr. 111, ligger vannet Presttjørni og Prestehytta. (kartreferanse: BP 061-5-1) (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiekgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21) Eldre beskrivelse: På svakt S-hellende, tett gressbevokst kirkegård omgitt av jevnt tørrmurt tilnærma rektangulær mur (kirkeplanke), midt i området:Restaurert stavkirketuft. I S og Ø pent oppmurt av heller, bruddstein og rundkamp, h 0,4m lengst SV, 1,6m lengst Ø. Lengst V enrektangulær oppmuring N-S 3m og Ø-V 2m. Innenfor denne er stavkirkas grunnplan markert med tettstilte heller, pent og jevnt tillagt. Lengst V i kirkegården en jevn og pen bauta oppreist vil minne om "aalingar som vakta og verna heim og fedreland i 1807-14". Reist 1914.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.